Tekst: Steigan
– Neste gang skal jeg stole på magefølelsen og stå opp for meg selv!
Som sykepleiere var Trine Aasen og Siril Hollingen blant de første som fikk tilbud om vaksine mot covid-19. De var forberedt på et par dager med feber på sofaen, men tre år senere, sliter de fortsatt med bivirkningene av den omstridte vaksinen Astra Zeneca. Begge er diagnostisert med ME, og etterlyser forskning som kan forklare sammenhengene mellom vaksinen og det de opplever. – Og selv om vi måtte ta vaksinen for å stå i jobben vår, er det ikke regnet som en yrkesskade.
Dette skriver Aura avis.
Det er 5. mars 2021. Siril Hollingen og Trine Aasen sitter sammen med en håndfull kolleger og skal få sin første dose med vaksine mot det fryktede covid-viruset. Endelig er vaksiner kommet på markedet, og som sykepleiere er de tidlig ute i vaksinekøen.
Bare minutter etter stikket, kjenner hun imidlertid at noe er galt. Det er vanskelig å sette fingeren på det, men hun kjenner jo kroppen sin og denne rare følelsen er ikke noe hun kjenner igjen.
Kanskje er det hell i uhell at hun ignorerer signalene og drar på jobb. For hadde hun dratt hjem og vært alene i huset den ettermiddagen, kunne det gått galt. Fryktelig galt. Trine kommer nemlig på jobb, gjør unna noe papirarbeid og kjenner plutselig at dette ikke går bra. Hun tar seg inn til en kollega og ber vedkommende om ikke å få panikk, men kontakte en ambulanse. Så kollapser hun. Kollegaen ringer ambulansen, som henter Trine. Hun har da høy puls og utslett.
– Jeg husker ikke så mye av ambulanseturen, men i Eidsvågen får jeg respirasjonssvikt og må få adrenalin.
Først trodde Trine og Siril at de bare hadde fått en reaksjon på vaksinen.
Men de neste tre ukene er begge kvinnene mer på sykehuset enn hjemme.
– Jeg hadde en 8-10 sykehusinnleggelser de første seks månedene. Anfallene kom helt plutselig og mamma måtte bo her de første fire månedene for å hjelpe meg. Barna var kjemperedde, forteller Siril.
– Vi taper også pensjonspoeng. Selv om vi fikk disse problemene etter vaksinen, er det ikke regnet som en yrkesskade, noe vi stusser på. Jeg føler vi har vært prøvekaniner, sukker Trine.
Å ikke ta vaksinen, var ikke et alternativ dersom de ville stå i jobben sin.
– Vi fikk beskjed om at vi måtte bli med på dugnaden. Det var som en suggesjon. Vi stilte jo spørsmål rundt vaksinene, men ble fortalt at helsepersonell som ikke ville ta den, ikke kunne stå i jobben, forteller hun.
– Neste gang skal jeg følge magefølelsen
Både Trine og Siril er takknemlig for all tilrettelegging de har fått fra arbeidsgiver etter at de ble syke. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det var nettopp yrkessituasjonen deres som gjorde at de følte seg presset til å ta vaksinen. Det var jo ikke et alternativ å gå ut av jobben selv om en følte seg skeptisk til vaksinen. Kommer de i en lignende situasjon igjen, har de imidlertid planen klar:
– Da skal jeg stå opp for meg selv og mine valg, svarer Trine kontant.
– Ja, jeg vil stole mer på magefølelsen og forhåpentligvis foreligger det et bedre grunnlag for fordeler og ulemper, som gjør at vi kan ta et valg ut fra et bedre grunnlag, sier Siril.
Les hele deres historie i Aura Avis.
Kommentar: Mediekampanje og myndighetene drev massesuggesjon for farlige vaksiner
Trine og Siril viser svært godt den situasjonen som ble skapt rundt vaksinene. Ikke minst helsepersonell ble i realiteten tvunget til å ta uprøvde vaksiner. Alternativet var å miste jobben og dessuten bli hengt ut som samfunnsskadelig.
Sjøl om man må håpe det motsatte er de to kvinnene kanskje skadd for livet. Men ingen vil ta ansvar for det, og aller minst Erna Solberg, Bent Høie, Bjørn Guldvog og Espen Nakstad og hele deres kobbel av propagandajournalister i trykte og digitale medier.
For andre mennesker gikk det mye verre. De har dødd av vaksinen. Og fortsatt dør mange unge mennesker plutselig uten at helsemyndighetene gidder å finne ut hva årsakene er.
Illustrasjon: adobe
