Midazolam; aktiv dødshjelp under Covidpandemien

enigma

Ble institusjons- og sykehjemspasienter dopet ned med respirasjonshemmende sedativer – uten adekvat infeksjonsbehandling? Ryktene har lenge svirret omkring slike tilstander – også i Norge. En ny britisk rapport antyder at Midazolamoverbruk under Covid kan sidestilles med aktiv dødshjelp – hvor føringene tilskrives høyere helsepolitisk nivå.

Analysen fant sterk korrelasjon mellom bruken av sedasjonsmiddelet Midazolam og overdødelighet under Covid. Utstrakt og overdreven bruk av medikamentet, spesielt ved institusjoner for eldre var et faktum.

Det beskrives også hvordan overdødeligheten samsvarte med Midazolambruk på tidspunkt i pandemien med lav Covid-belastning i samfunnet. Med andre ord kan man anta at mange av ofrene for denne behandlingen hadde mer ordinær luftveisproblematikk, som på et annet historisk tidspunkt ikke ville kvalifisert for tilsvarende grad av uforsvarlig behandling.

Midazolam er et sedasjonsmiddel som hemmer respirasjonen kraftig i større doser. Felleskatalogen skriver blant annet dette:

https://www.researchgate.net/publication/377266988_Excess_Deaths_in_the_United_Kingdom_Midazolam_and_Euthanasia_in_the_COVID-19_Pandemic

Under-, over- og feilbehandling

Dr. John Campbell har tidligere gjort rede for hvordan pasientene ble sedert i hjel med kraftig respirasjonshemmende sedasjonsmidler og opiater i kombinasjon med underbehandling av infeksjonen – hvor legene unnlot å gi pasientene relevant behandling i form av antibiotika og oksygen. Norge førte tilsvarende behandlingsstrategi som England, hvor spesielt sykehjemspasienter ble skadelidende med inadekvat behandling og overbelastet personale, tidvis med manglende kompetanse. Sykehusene var noe bedre stilt, men også her rapporterte personalet om manglede inflammasjons- og infeksjonsbehandling ved bakterielle følgetilstander, samt inkonsekvent bruk av respirator og annen luftveisstøtte.

Vitnemål fra en intensivsykepleier

Selv om intensivsykepleier Gail Macrae i hovedsak beskriver vaksinebivirkninger og feilaktig infeksjonsbehandling i sitt intervju, gir totalsummen et tilsvarende inntrykk. Irregulære behandlingsprotokoller, alvorlige bivirkninger og munnkurv var hverdagen ved sykehuset der hun var ansatt. Macrae opplevde også at rapporteringssystemet framsto rigget og ute av stand til å fange opp alvorlige bivirkninger og feilbehandling, hvor selv dødsmeldingssystemet framsto spekulativt.

En pandemi av post-it-lapper

Sannsynligheten for at myndighetene skulle ta ansvar for den feilslåtte pandemihåndteringen ble tidlig i forløpet begravet i en klausul med 60 års hemmelighold.

Hvem som døde av Covid versus av isolasjon, midazolamoverdoser, O2 mangel, inadekvat behandlet sekundærinfeksjoner eller mRNA-genterapi vil for all tid ligge begravet under et imaginært fjell av Guldvogs forsvunnede post-it-lapper.

I ettertid har vi lært at uansvarlig omgang med dokumentasjon skal belønnes. Fjerde januar i år stemte Stortinget for at vi i fremtiden skal gi post-it-byråkratene ytterligere makt i tilslutning til såkalte pandemier med tilhørende brudd på menneskerettigheter, så vel som Grunnloven.

Andre kilder:

illustrasjon: researchgate

Publisert

i

,

av

Vil du gi oss et bidrag? 

Vipps oss i dag på:

139906

Få varsling når vi publiserer artikler

Slå på varslinger for å få med deg våre nyeste artikler. Ønsker du ikke lengre å få varslinger kan du enkelt slå dem av her.

Bli medlem eller støttemedlem

Støtt vår sak ved å tegne et medlemskap eller send oss et bidrag – vi trenger din støtte i vårt videre arbeide.