av Kjetil Tveit
I desember 2020 måtte Sivert Guttorm Bakken utsette sin verdenscupdebut på grunn av hjerteflimmer, og i forkant av 2021/2022-sesongen ble han operert for dette.
Likevel markerte han seg raskt med sterke resultater, til tross for at hjerteutfordringene hadde preget sesongoppkjøringen.
I 2022 fikk han hjertebetennelse. Bakken sa til NRK (1) i 2024 at betennelsen kom etter tredje dose med covid-vaksinen. I intervjuet beskrev han forløpet slik:
«Betennelsen kom etter tredje dose med covid-vaksinen. Jeg merket at noe var galt, for kroppen var helt elendig.»
«Smertene gikk relativt raskt over, og lenge følte jeg meg helt middels. Likevel var det ikke bra nok til å trene.»
Ifølge NRKs dekning ble han satt på sidelinja i to sesonger. I denne perioden holdt han seg aktiv ved å trene skyting, men kunne ikke drive vanlig utholdenhetstrening.
I september 2023 begynte han gradvis å øke treningsmengden igjen, og i januar 2025 gjorde han et vellykket comeback. Samme år tok han EM-gull på sprint og viste at han fortsatt hørte hjemme i verdenstoppen.
Bakken gikk bort i går, 23. desember 2025, bare 27 år gammel.
Ifølge offentlige opplysninger ble han funnet død på sitt hotellrom under en treningssamling i Italia, bare uker etter et emosjonelt comeback i verdenscupen.
Hvil i fred.
VIKTIG MED ÅPENHET
I kommentarfeltene under nyheten ser jeg mange reaksjoner som disse:
«Hva er det som skjer? Alt for mange unge har gått bort … kondolerer til familien.»
«Alt for mange unge som går bort altfor tidlig.»
«Vanvittig trist. Her blir det vel naturlig å undersøke om det har noe med en viss vaksine å gjøre. Kondolerer.»
«Vaksinesporet må sjekkes nøye.»
Samtidig kommer svarene raskt:
«Nå fikk konspirasjonsfolket vann på mølla. Skam dere og vis litt respekt for de etterlatte.»
«Så du vet allerede at det var vaksinen?»
«Ta deg sammen! Du er vel ikke obdusent? Respekter de pårørende eller hold kjeft.»
Det virker som om mange tar seg retten til å definere hva de pårørende mener og føler – ofte med bastante påstander om at enhver omtale av vaksinespørsmålet er respektløst og skammelig.
Men sannheten er: Vi vet ikke hva de pårørende tenker.
Da jeg 3. desember skrev (2) inngående om senskader etter hjertebetennelse, inkludert risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og i enkelte tilfeller senere dødsfall, ble jeg oppringt av en kvinne som selv hadde blitt alvorlig hjertesyk etter vaksinasjon. Hun ringte ikke for å klage – hun ringte for å takke.
Jeg sa at jeg hadde dårlig samvittighet dersom jeg hadde skremt henne.
Hun svarte at det er mye bedre å vite sannheten.
Det gjorde inntrykk.
Det er fullt mulig at noen pårørende ønsker stillhet.
Men det er like mulig at andre sitter igjen med spørsmål, uro – eller en vond følelse av at noe aldri ble tilstrekkelig undersøkt eller forklart.
Mange som mener de er vaksineskadet, forteller om manglende informasjon, lite åpenhet og en opplevelse av å bli avfeid i møte med helsevesenet.
Noen fastleger fraråder i dag koronavaksine til pasienter som allerede har hatt hjerteproblemer. Samtidig vet vi at det under pandemien fantes et betydelig press – spesielt mot unge toppidrettsutøvere – der vaksinasjon i praksis var en forutsetning for å kunne fortsette karrieren på grunn av reisevirksomhet.
Jeg har selv både kjennskap og vennskap til foreldre til landslagsutøvere som opplevde nettopp dette.
Skal vi ikke også ha omtanke for dem?
Medisinsk sett er det veldokumentert at hjertebetennelse (myokarditt) kan etterlate arrvev (fibrose) i hjertemuskelen. Slike områder kan forstyrre hjertets elektriske ledningssystem og øke risikoen for hjerterytmeforstyrrelser, blant annet atrieflimmer – særlig hos personer som allerede har hatt slike problemer.
Forskning viser at også udiagnostisert hjeurteebtennelse kan forårsake slike problemet.
Å påpeke dette er ikke spekulasjon. Det er grunnleggende kardiologisk kunnskap.
I mange tilfeller tror jeg det er misforstått omsorg å mene at alle pårørende helst vil leve i uvisshet, og at enhver saklig diskusjon er et overtramp.
Derfor mener jeg at denne typen saker må kunne snakkes om med åpenhet, nøkternhet og respekt – ikke med rop om skam, sensur og moralsk overlegenhet.
Å stille spørsmål er ikke det samme som å trekke konklusjoner.
Åpenhet er ikke det samme som manglende respekt.
Hentet fra Kjetil Tveits facebookside: https://www.facebook.com/photo?fbid=10163121240692702&set=a.10158729200602702
