Folkehelseinstituttet anbefaler nå at vaksiner mot vannkopper tas opp i barnevaksinasjonsprogrammet, men tar ikke hensyn til de mange eksisterende, alvorlige bivirkningene.
Av Sandy Lunøe.
Hvor farlig er vannkopper?
Det finnes ikke offentlig tilgjengelige tall som viser registrerte dødsfall av vannkopper i Norge de siste 2–5 årene, og som en følge av dette er det vanskelig å si noe sikkert om mortaliteten. Men hvem har egentlig hørt om noen som omkom av vannkopper? Siden viruset har sirkulert i befolkningen i alle de år, kan man relativt trygt gå ut fra at det kun skjer unntaksvis at noen skulle omkomme etter å ha blitt smittet av dette viruset.
Hvilke vaksiner brukes mot denne barndomsinfeksjonen?
Rent teknologisk baserer de forskjellige vaksinene mot vannkopper seg på attenuerte (svekkede, levende) virus. Det betyr at vaksinen — etter intensjonen — skal stimulere immunapparatet til beskyttelse uten at det foreligger risiko for å påføre den vaksinerte selve sykdommen.
En av vaksinene mot vannkopper er Varivax, produsert av Merck Sharp & Dohme. I denne artikkelen vil vi fokusere på Varivax. Gå gjerne inn på Felleskatalogen her og sjekk under kategorien «kontraindikasjoner» for å finne ut hvilke akutte farer som følger med denne vaksinen. Det er usikkert om vaksinatører vil informere om disse.
Blant bivirkninger av Varivax nevner Felleskatalogen følgende:
- allergi
- anafylaktisk sjokk
- vannkopper
- lungebetennelse
- blødninger under huden,
- alvorlig blekhet.
- feber
- rødhet og hovenhet på stikkstedet, som kan innebære smerte ved berøring
- luftveisinfeksjon
- irritabilitet
- utslett
- utslett og kløe på selve stikkstedet
- alvorlig blemmelignende utslett
- Guillain-Barré syndrom
- hjernehinnebetennelse
- hjerneslag
- kramper med eller uten feber
- helvetesild
En annen vannkoppervaksine som brukes i Norge er Varilrix fra GlaxoSmithKline (GSK). Du kan lese informasjon om Varilix i Felleskatalogen her.
Cellelinjer fra aborterte foster i vaksineproduksjon er forbundet med utvikling av autisme
Det er påvist en tidsmessig assosiasjon mellom innføring av menneskelige fostercellelinjer i vaksiner og utvikling av autisme. Det er derfor betenkelig at vaksinens levende, svekkede varicellavirus er produsert nettopp ved bruk av humane diploide celler. Dette dreier seg om MRC-5-cellelinjen fra 1966, tatt fra et abortert menneskefoster. (Les gjerne denne artikkelen om cellelinjer fra aborterte fostre i vaksineproduksjon).
Vannkoppervaksine og mangelen på sikkerhet
Etter et søksmål og rettsak stilet mot det amerikanske legemiddelverket (FDA) kom det frem at vaksinen ble godkjent ved bruk av falsk placebo. I tillegg ble alvorlige bivirkninger ignorert, samt at forsøkspersonene i kontrollgruppen fikk vaksinen med en gang etter studieslutt. Dette gjorde det umulig å kunne avdekke eventuelle langtidsbivirkninger. Denne typen vitenskapelig malpraksis er juks!
Shedding
Vaksiner av typen «levende svekket virus» kan forårsake overføring av vaksinevirus, et fenomen kjent som ’shedding’. På denne linken i Felleskatalogen, under ’Forsiktighetsregler’, står det:
«Overføring av vaksinevirus som resulterer i vannkoppinfeksjon inkl. disseminert sykdom, kan i sjeldne tilfeller forekomme mellom vaksinerte personer og mottakelige kontakter, inklusiv friske så vel som personer i høyrisikogruppen».
«Vaksinerte personer bør derfor, så langt det er mulig, forsøke å unngå tett kontakt med mottakelige personer i høyrisikogruppen i opptil 6 uker etter vaksinasjon»
Her reiser det seg et viktig spørsmål: Hvordan kan de vaksinerte vite hvem som er mottakelige kontakter i høyrisikogruppen?
Vaksinen er ikke testet med hensyn på negativ innvirkning på fertilitet og graviditet
Varivax har ikke blitt undersøkt for skadelig effekt på verken fertilitet eller graviditet. Det er derfor sunn fornuft at gravide kvinner ikke bør vaksineres mot vannkopper. Her skal det også legges til at vaksinen ikke er testet for verken mutagenisitet eller genotoksisitet.
Vaksinen er heller ikke testet for langtidsbivirkninger
Vaksinene er ikke testet for verken kreft eller autoimmune sykdommer, selv om det finnes nærmere 100 varianter av disse sykdommene. At vaksiner kan føre til nettopp kreft og autoimmune sykdommer finnes det gode forklaringsmodeller for. Men hvordan skal leger kunne forbinde autoimmune sykdommer med vaksiner i de tilfellene hvor symptomene dukker opp først flere måneder etter vaksineringen?
Bivirkninger nedtones og underrapporteres
Et annet viktig moment er den temmelig tidkrevende prosessen når en lege skal rapportere bivirkninger. I en travel jobbsituasjon kan legen rett og slett sløyfe å skrive bivirkningsrapport. Noen bivirkninger rapporteres, men langt fra alle. Når pasienter melder om bivirkninger til sin lege, kan det være lett å tro at dette følges opp. Dessverre er ikke dette noen selvfølge. Mange leger har aldri rapportert én eneste bivirkning. Mangelen på oppfølging av vaksineskader er generelt et sørgelig kapittel.
Rapportering av bivirkninger etter markedsføring er av «ukjent hyppighet»
Man kjenner ikke til hvorvidt bivirkninger fra allerede markedsførte vaksiner rapporteres inn. Det er derfor betenkelig at myndigheter tillater seg å påstå at vaksinene er «trygge og sikre». Hva bygger de denne påstanden på?
Av de nevnte grunner kan mange bivirkninger opptre uten at det blir registrert:
Aplastisk anemi (mangel på blodceller), hovne lymfeknuter, trombocytopeni (unormalt lav konsentrasjon av blodplater i blodet), bakterieinfeksjoner i hud og bløtvev, anafylaksi (akutt og potensielt livstruende overfølsomhetsreaksjon), alvorlig betennelsesreaksjon i hjernevev, helvetesild, lungebetennelse, vannkopper(!), Guillain-Barrés syndrom (akutt betennelsesreaksjon i ryggmarg og perifere nerver, noe som kan gi lammelser), hjerneblødning, balanseproblemer, talevansker, og mer.
Folkehelseinstituttet anbefaler at vannkoppevaksinen gis i to doser, den første samtidig med MMR-vaksinen ved 15 måneders alder og den andre dosen ved fylte 7 år
MMR-vaksinen er trippelvaksinen mot meslinger, røde hunder og kusma. I Norge brukes M-M-RvaxPro fra MSD og Priorix fra GSK. Folkehelseinstituttet anbefaler at en av disse gis sammen med Varivax (vannkoppervaksinen). Det er velkjent at både vannkoppevaksiner og MMR-vaksiner kan føre til en rekke meget alvorlige bivirkninger. De gir økt risiko for shedding, og inneholder med all sannsynlighet bekymringsverdige komponenter fra aborterte foster. La oss i det følgende se litt på innholdet i hver av disse vaksinene.
M-M-RvaxPro:
1 dose (0,5 ml) inneh.: I) Hetteglass: Tørrstoff av levende, svekket meslingvirus Enders’ Edmonston-stamme ≥1 × 103 TCID50, levende, svekket parotittvirus Jeryl Lynn nivå B-stamme ≥12,5 × 103 TCID50, levende, svekket rubellavirus Wistar RA 27/3-stamme ≥1 × 103 TCID50, sorbitol, natriumfosfat, kaliumfosfat, sukrose, hydrolysert gelatin, Medium 199 med Hanks salter, Minimum Essential Medium Eagle, mononatrium-L-glutamat, neomycin, fenolrødt, natriumbikarbonat, saltsyre, natriumhydroksid. II) Ferdigfylt sprøyte: Vann til injeksjonsvæsker til 0,5 ml.
Varivax (vannkopper):
1 sett inneh.: I) Hetteglass: Levende, svekket varicellavirus av Oka-/Merck-stammen, 1 dose = ≥1350 «plaque forming units» (PFU), sukrose, hydrolysert gelatin, urea, natriumklorid, mononatrium-L-glutamat, vannfritt dinatriumfosfat, kaliumdihydrogenfosfat, kaliumklorid. II) Oppløsningsvæske i ferdigfylt sprøyte: Vann til injeksjonsvæsker.
Varilrix (vannkopper):
1 sett inneh.: I) Hetteglass: Levende svekket vannkoppevirus (varicella zoster-virus) av Oka-stammen, 1 dose = ≥103.3 «plaque forming units» (PFU), aminosyrer (inkl. fenylalanin), laktose, spormengder av neomycin, mannitol, sorbitol. II) Ferdigfylt sprøyte: Vann til injeksjonsvæsker.
Priorix (meslinger, kusma og røde hunder):
Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Tørrstoff av meslingvirus1, Schwarz-stamme (levende, svekket) ≥103 CCID503, parotittvirus1, RIT 4385-stamme, derivert fra Jeryl Lynn-stamme (levende, svekket) ≥103,7 CCID503, rubellavirus2, Wistar RA 27/3-stamme (levende, svekket) ≥103 CCID503 , aminosyrer, laktose (vannfri), mannitol, sorbitol, spormengder av neomycinsulfat. II) Ferdigfylt sprøyte: Vann til injeksjonsvæsker til 0,5 ml.
Folkehelseinstituttet anbefaler nå at barn på 7 år injiseres med Varivax. Ved 7 års alder gis det også normalt DTP-IPV vaksiner mot difteri,stivkrampe, kikhoste og polio. Tetravac fra legemiddelfirmaet Sanofi er et eksempel på denne vaksinen. Slik det nå framstår anbefaler altså Folkehelseinstituttet at Tetravac skal gis samtidig med Varivax.
Innhold i Tetravac:
Det er spesielt verdt å merke seg er at denne vaksinen inneholder en nevrotoksisk aluminiumforbindelse, samt formaldehyd som er potensielt kreftfremkallende.
1 dose (0,5 ml) inneholder:
Difteritoksoid ≥20 IE (30 Lf), tetanustoksoid ≥40 IE (10 Lf), pertussistoksoid 25 µg, filamentøst hemagglutinin 25 µg, poliovirus type 1 (Mahoney) (inaktivert) 29 D-antigenenheter, poliovirus type 2 (MEF-1) (inaktivert) 7 D-antigenenheter, poliovirus type 3 (Saukett) (inaktivert) 26 D-antigenenheter, aluminiumhydroksid (uttrykt som Al3+) 0,3 mg,? formaldehyd, fenoksyetanol, etanol, medium 199 (kompleks blanding av aminosyrer, inkl. fenylalanin, mineralsalter, vitaminer og andre stoffer som glukose), vann til injeksjonsvæsker.
Hva er farligst, vaksinen eller sykdommen?
Følgende studie forteller at MMR- og MMRV-vaksiner (MMRV = MMR pluss en vannkopper-komponent) siden 1995 er assosiert med langt flere dødsfall enn meslinge-infeksjon i USA:
https://zenodo.org/records/18671462
En av studiens forfattere har laget en mer lettvint framstilling av studien her.
I studiens konklusjon kan man lese (oversatt): «Vi identifiserte et alvorlig mortalitets-sikkerhetssignal etter MMR/MMRV-vaksinasjon i USA. Et betydelig antall rapporterte dødsfall ble dokumentert, med mønstre som viste tydelig samsvar på tvers av alder, temporalitet, rutinedose-tidspunkt, samtidig vaksineeksponering og gjentagende kliniske presentasjoner — inkludert feber, anfall, krybbedød og hjertestans.» De fleste dødsfall fant sted bare dager etter vaksinering.
Her er fra en artikkel i Forsking.no den 21. november 2023, hvor immunolog og vaksineforsker Gunnveig Grødeland uttaler seg:
«Ingen grunn til å inkludere vaksinen»
– For barn er det svært lav sannsynlighet for alvorlig sykdom, og vi vet at smitte gir god og livslang beskyttelse, sier Grødeland.
– Jeg er prinsipielt for at vi vaksinerer for å hindre alvorlig sykdom, ikke for å hindre sykdom generelt. I Storbritannia argumenteres det med bekvemmelighet for foreldre og barn når det vaksineres, og det tenker jeg er et svakt argument for inklusjon i et norsk barnevaksinasjonsprogram, sier hun.
Vaksinen bør tilbys dem som ønsker den, mener Grødeland. Men det bør ikke anbefales at alle får den, konkluderer hun.Bevare tilliten til vaksinasjonsprogrammet
Vi må klare å finne systemer som beskytter dem med høy risiko, mener Grødeland.
– Hvis vi må vaksinere alle barn med vannkoppevaksine for å beskytte de svært få og mest utsatte barna, så bør også alle vaksineres mot influensa og covid, som også kan være fryktelig farlig for denne lille gruppen.
– Men da har man gått for langt, mener jeg, sier forskeren.
– Jeg er veldig for vaksiner, men det er også alltid en risiko med vaksiner, og det skal vi ta med i betraktningen når vi vurderer å vaksinere hele befolkningen. Det har å gjøre med tilliten vi må bygge opp for å ha oppslutning rundt vaksinasjonsprogrammet.
Risikoen ved vannkopper øker jo eldre du blir.
– Kanskje kunne vi vurdert at folk som ikke har hatt dette innen tenårene, får tilbud om en vaksine, foreslår Grødeland.
– Jeg vet ikke om jeg ville gått for det selv, men her er det mange muligheter som bør diskuteres.
Vannkoppervirus i luften beskytter mot helvetesild
Artikkelen «Vaksine mot vannkopper? Ingen enkel sak!» av Tone Fredsvik Gregers ble publisert i Aftenposten 21. februar 2019. I artikkelen står det:
«Hvorfor er ikke vaksine mot vannkopper en del av barnevaksinasjonsprogrammet? Det er det ikke noe enkelt svar på.» Denne artikkelen reiser flere spørsmål som fortsatt gjelder.
Gregers skriver:
«Alle som en gang har hatt vannkopper, har reist en immunrespons mot viruset. Samtidig har de også etablert en hukommelse mot viruset slik at de ikke blir syke en gang til ved en senere smitte. Siden vi ikke vaksinerer barn mot vannkopper, har vi til enhver tid virus i populasjonen. For hver gang vi eksponeres for viruset reiser immunforsvaret nye og robuste hukommelsesresponser.
På denne måten forblir vi ofte immune mot vannkopper hele livet. Dette gir dermed også beskyttelse mot helvetesild i den voksne befolkningen. Å vaksinere barn mot vannkopper vil redusere antall virus i sirkulasjon. Det man da ikke vet, er hvorvidt dette får konsekvenser for den voksne befolkningen».
Vil flere få helvetesild, og hva vil i så fall dette innebære? Vi har for liten kunnskap om det. Siden helvetesild er mest vanlig i den voksne befolkningen, kan det ta mange år før man ser konsekvensene. Selv matematisk modellering av konsekvensene har vist seg å være svært krevende. Allikevel har Folkehelseinstituttet nå foretatt en modellering som viser at det trengs en vaksinedekning på minst 90% (to doser) for å oppnå ønsket effekt. Er det realistisk å oppnå denne høye dekningen? For å finne ut dette planlegger FHI nå holdningsundersøkelser(!) i befolkningen og blant helsepersonell, før vannkoppervaksinen eventuelt besluttes innført.
Sakset fra modelleringens sammendrag:
«I vår modellering ser det ut til at dekning under rundt 90 % på sikt kan føre til at sykdommen fortsatt sirkulerer i befolkningen, og vi bør være sikre på at vi kan oppnå dekning over 90 % for to doser dersom vaksinen innføres i barnevaksinasjonsprogrammet. Det er økende uro rundt vaksineanbefalinger i enkelte land, som for eksempel USA. FHI planlegger i forkant av en eventuell innføring å gjennomføre holdningsundersøkelser både i befolkningen og blant helsepersonell for å vurdere om det er sannsynlig at vi kan oppnå ønsket vaksinedekning, og for å planlegge den praktiske gjennomføringen på en best mulig måte».
Ved eventuelle holdningsundersøkelser bør det sørges for en nøytral instans som står for formulering av spørsmålene og distribusjon til en passende del av befolkningen og helsepersonell. I tillegg bør instansen sørge for opptelling, med upartisk tolkning av innkomne svar. Publisering av resultatet i holdningsundersøkelser bør presenteres til både medier og publikum på en objektiv måte.
Om injisering av flere vaksiner samtidig
Jo flere vaksiner som injiseres samtidig, jo større risiko for helseskadelige interaksjoner mellom de mange innholdsstoffene. Vi snakker her om økt bivirkningsrisiko som følge av en større immunologisk og toksikologisk belastning for kroppen. Dette kan også innebære reduksjon av ønsket medisinsk effekt fra enkelte aktive ingredienser.
Til slutt et viktig spørsmål: Hvorfor får man ikke skriftlig informasjon i forbindelse med kombinasjoner av vaksiner som gis under samme helsebesøk? Dette er en forutsetning for informert samtykke!
