Av Sandy Lunøe.
Adjuvantene i denne vaksinen er sterke for å fremme en intens, kunstig immunrespons. Ved dette forårsaker vaksinen hyppige bivirkninger, noe som gjør at Helvetesildvaksinen er blitt beskrevet som «Helvetesvaksinen».
Det pågår for tiden en intens kampanje for vaksinen hvor potensielle fordeler fremmes og risiko for ulemper nedtones.
Før vi blir revet med (og betaler ca. kr 5000) kan det lønne seg å se nærmere på en del temaer:
– Innholdsstoffer
– Økt risiko for bivirkninger
– Bivirkningsfrekvens er ukjent
– Beskyttelseseffekt mot helvetesild
– Kan vaksinen utsette demens?
– Hvorfor er helvetesild mer utbredt enn tidligere?
– Mange aktører tjener på vaksinen
INNHOLDSSTOFFER
Helvetesildvaksinen som brukes i Norge heter SHINGRIX, produsert av GlaxoSmithKline (GSK) (1)
(Enkelte innholdsstoffer er uthevet og beskrevet nedenfor)
1 dose (0,5 ml) inneholder: Varicella zoster-virus glykoprotein E antigen 50 µg, sukrose, polysorbat 80, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, dikaliumfosfat, dioleoylfosfatidylkolin, kolesterol, natriumklorid, vannfri dinatriumfosfat, kaliumdihydrogenfosfat, vann til injeksjonsvæsker. Adjuvans (AS01): Planteekstrakt Quillaja saponaria Molina, fraksjon 21 (QS-21) 50 µg, 3-O-desacyl-4’-monofosforyl lipid A (MPL) fra Salmonella minnesota 50 µg.
GLYKOPROTEIN E ANTIGEN
Dette virkestoffet er et spesifikt protein på overflaten av viruset. Det er produsert i ovarieceller fra kinesiske hamstere ved rekombinant DNA teknologi.
Vaksiner kan inneholde små mengder fremmed-DNA fra f.eks. befruktede hønseegg, gjær, insekter, mus, kaniner, hamstere, aper, hunder, gris, aborterte fostre, mm.
Det finnes lave grenser for hvor mye fremmed DNA som er tillatt i vaksiner, men analyser viser at mengden kan være langt over den tillatte grensen og kan variere fra batch til batch.
Injisert fremmed DNA er forbundet med utvikling av autoimmune sykdommer, kreft, hjerneskader og økt risiko for genforandringer / genetisk mutasjon.
AS01 ADJUVANT
Adjuvanter brukes i mange vaksiner til å fremme en kunstig immunrespons. De brukes også av økonomiske hensyn da de er rimelige i forhold til antigener: Det trengs mindre antigen når adjuvanter inkluderes i vaksiner.
AS01 ADJUVANT inneholder Quillaia saponaria og fettstoffer (MPL) (2)
QUILLAIA SAPONARIA (SÅPEBARKTRE)
‘Sapo’ stammer fra latin og refererer til såpe. Quillaia saponaria (QS-21) inneholder saponiner og brukes i enkelte land som vaskemiddel da det skummer og renser.
QS-21 er meget potent som adjuvant og kan forårsake sterke immunologiske reaksjoner hos enkelte. På grunn av ”såpe-egenskapene” reduseres overflatespenningen til blodplater, noe som øker risiko for hemolyse (nedbrytning av røde blodceller). QS-21 kan også øke porøsiteten til blod-hjerne barrieren, slik at innholdsstoffer havner i hjernevev. Her kan innholdsstoffene akkumulere.
For å redusere toksisitet og hemolyse er QS-21 inkludert i vaksinen i meget små mengder. I tillegg er QS-21 pakket inn i fettbobler (lipider) for kontrollert frigjøring.
FETTSTOFFER (MPL) OG KOLESTEROL
Injiserte fettstoffer øker risiko for autoimmune sykdommer. Det finnes ca 100 autoimmune sykdommer som først kan vise symptomer mange uker eller måneder etter injeksjonen, og vaksiner er generelt ikke langtidstestet for autoimmune sykdommer. Derfor kan det være vanskelig for leger å forbinde vaksiner med autoimmune sykdommer.
(Kolesterol er en egen type fettstoff som finnes naturlig i kroppen, men kan tolkes som kroppsfremmed når det injiseres. Dette kan øke risiko for autoimmune sykdommer).
POLYSORBAT 80
Mange matprodukter inneholder polysorbat og andre emulgatorer for å øke blandbarhet. Men når disse inkluderes i vaksiner og injiseres kan dette føre til alvorlige helseproblemer, bl.a. allergisjokk, økt risiko for infertilitet, kreft, hjerteskader, slag, blodpropp m.m.
Polysorbat o.l. (f.eks. QS-21) i vaksiner er uheldig da de kan føre til at innholdsstoffer slipper gjennom blod-hjerne barrieren og havner i hjernevev, med økt risiko for hjerneskader. Dette er spesielt bekymringsfullt når det gjelder småbarn, da deres blod-hjerne barrierer er ikke ferdigutviklet. Det kan også være uheldig for eldre som får mer permeable blod-hjerne barrierer med økende alder.
Polysorbat brukes også i forbindelse med «drug targeting» for å «åpne opp» blod-hjerne barrieren når det ønskes at f.eks. cytostatika- eller psykiatriske legemidler skal komme i kontakt med hjernevev. Polysorbat blandes i injeksjonen og dette fører til at blod-hjerne barrieren blir mer porøs, slik at virkestoffer og andre ingredienser passerer gjennom barrieren og inn i hjernen.
ØKT RISIKO FOR BIVIRKNINGER
Bivirkninger man risikerer ved denne vaksinen er:
Allergisjokk, utslett, elveblest, autoimmune sykdommer, kreft, hjerneskader, hjerteskader, genforandringer, sterke immunologiske reaksjoner, infertilitet, utmattelse, uvelhet, muskelsmerter, leddsmerter, stivhet, hodepine, bevisstløshet (kortvarig), synsforstyrrelser, feber, frysninger, skjelving, kvalme, oppkast, hemolyse, blodpropp, slag, diaré, magesmerter, Guillain-Barré syndrom, forstørrede lymfeknuter, væskeansamling (hevelse i hud, slimhinner, ansikt), nummenhet i huden, rykkevise muskelbevegelser i armer og ben, også helvetesild (3):
«Transient Increased Risk of Shingles Post–Shingrix Vaccination: Self-Controlled Case-Series Analysis.»
Konklusjon (Oversatt):
«Det er en forbigående økning i helvetesildforekomst kort tid etter dose 1 av Shingrix -vaksinasjon hos voksne 65 år og eldre. Disse tilfellene er imidlertid sannsynligvis milde, og det er klare bevis på vaksinens effektivitet etter fullførte 2 doser.»
BIVIRKNINGSFREKVENS ER UKJENT
Informasjonen som oppgis i Felleskatalogen om frekvens (fra ”svært vanlige” til ”svært sjeldne”) inkluderes ikke her da den ikke refererer til frekvens etter godkjenning/ markedsføring:
Etter godkjenning går man over til farmakovigilans (overvåking i den virkelige verden). Dette er normalt spontanrapportering, med grov underregistrering av bivirkninger. Derfor står det ofte «frekvens ikke kjent» øverst i skjemaet.
BESKYTTELSESEFFEKT MOT HELVETESILD
Det er flere måter å beskrive effekt på:
– Relativ effekt = hvor mye risikoen reduseres i prosent
– Absolutt effekt = hvor mange færre som faktisk blir syke
– NNT («numbers needed to treat»)
Relativ effekt av SHINGRIX oppgis til 97% mens absolutt effekt (faktisk reduksjon i tilfeller som tilskrives vaksinen) kan være ca. 3%. Når det skrives «97% effekt» kan dette være misvisende da det betyr ikke at 97% av de vaksinerte slipper å få helvetesild. Se utfyllende forklaring i fotnote (4).
«Numbers needed to treat» / NNT:
Vi kan ta et par eksempler (med konservative norske tall) på hvor mange som må vaksineres mht. beskyttelseseffekt:
– For å forhindre ett tilfelle av helvetesild over 5 år må ca. 45 personer i 70-årsalderen vaksineres.
– Risikoen for postherpetisk nevralgi (PHN, langvarige nervesmerter) er ofte det mest alvorlige utfallet i forbindelse med helvetesild hos 70-åringer. For å forhindre ett PHN-tilfelle over 5 år må 220 personer vaksineres.
KAN SHINGRIX UTSETTE DEMENS?
Produsenten (GlaxoSmithKline) driver en intens reklamekampanje for at vaksinen muligens kan utsette demens, blant annet i aviser, NRK, TV2, Folkehelseinstituttet (FHI), apotek, Sykepleien, Forskning.no, m.fl. Før vi ser på eksempler på uttalelser, merk at ZOSTAVAX vaksine mot helvetesild ble avregistrert i Norge i 2024 og i resten av Europa i 2025. SHINGRIX er vaksinen som brukes nå.
Her er et knippe uttalelser som gikk igjen:
«Vaksine mot helvetesild: Den kan nemlig også minske risikoen for å utvikle demens.»
«Voldsom interesse for vaksine som gir lavere risiko for demens.»
«De som hadde fått vaksine mot helvetesild hadde også 20 prosent mindre risiko for å utvikle demens.»
«Flere enn dobbelt så mange som i fjor har i år kjøpt en dyr vaksine mot helvetesild.»
«Hittil i år er det solgt 68 000 vaksiner, og i fjor ble det solgt 29 000 vaksiner.»
«Et funn av enorm betydning.»
«Det er et krystallklart fall i risiko for å utvikle demens».
«Dette er en overbevisende studie»
«Denne vaksinen ga lavere risiko for å utvikle demens.»
«Vaksinen rives ut av apotekene — ny forskningsrapport får skylden.»
«Nå er det mangel på denne vaksinen»
I så og si samtlige tilfeller unnlot de å presisere følgende:
- At studien gjaldt ZOSTAVAX, ikke SHINGRIX som nå brukes i Norge.
- At ZOSTAVAX og SHINGRIX er to forskjellig typer vaksiner. (ZOSTAVAX er en ”levende svekket» vaksine, mens SHINGRIX er en ”ikke-levende, rekombinant subenhetsvaksine med adjuvans”).
- At studieresultater for ZOSTAVAX ikke kan tolkes som relevant for SHINGRIX.
- At vaksinen som muligens skal vurderes for innføring i vaksinasjonsprogrammet for voksne er SHINGRIX, som ikke ble brukt i studien.
- At inntil 20% utsettelse av demenssymptomer gjaldt for ZOSTAVAX, ikke SHINGRIX.
- At studien på ZOSTAVAX (ikke SHINGRIX) indikerer at vaksinen kan potensielt utsette demens med opptil 164 dager, og at «effekten var imidlertid bare tydelig hos kvinner» (ikke hos menn).
- At dersom en vaksine bare muligens kan utsette demenssymptomer en stund bør dette veies opp mot potensielle bivirkninger.
Hittil er det fortsatt ukjent om SHINGRIX virkelig kan utsette demens.
Sakset fra «Nature Medicine» (oversatt):
– Imidlertid er eksisterende data begrensede og refererer kun til den levende vaksinen ZOSTAVAX som nå er avviklet i USA og mange andre land til fordel for en rekombinant vaksine. Om den rekombinante helvetesildvaksinen SHINGRIX beskytter mot demens er fortsatt ukjent.
Demensforsker Dr. Ragnhild Eide Skogseth sier:
– Nei, vi vet ikke enda hvilken effekt det har. Det er utrolig viktig å få avklart om vaksinasjon mot helvetesild forebygger demens. Derfor planlegger vi sammen med Helseundersøkelsen i Trøndelag og Tromsøundersøkelsen en storskala studie som kan være en endelig avklaring av dette.
STUDIE: «VANLIGE VAKSINER KNYTTET TIL 38-50% ØKT RISIKO FOR DEMENS OG ALZHEIMER» (5)
I denne studien kan man lese at:
«Studien omfatter 13,3 millioner voksne i Storbritannia, og avdekker et konsekvent og urovekkende funn: Voksne som mottok vanlige vaksiner (influensa, pneumokokk, helvetesild, tetanus, difteri, kikhoste) hadde betydelig høyere risiko for både demens og Alzheimer».
HVORFOR ER HELVETESILD MER UTBREDT ENN TIDLIGERE?
Mange har helvetesildvirus i kroppen etter å ha gjennomgått vannkopper. Det ligger i dvale i kroppen, men når immunapparatet svikter kan man få såkalte opportunistiske utbrudd.
- Et svakt immunapparat kan være knyttet til frykt, stress, bekymringer, helseproblemer, dårlige levekår, sosial isolasjon, mm
- Jo eldre befolkning, jo flere vil få helvetesild.
- Vaksiner generelt kan øke risiko for helvetesild, f.eks vaksiner mot influensa, pneumokokk, helvetesild, vannkopper, tetanus, difteri, kikhoste) (5)(6)(7)
Professor emeritus Zucari Bhakdi er en av de som tidlig advarte mot at mRNA-vaksinen ville føre til flere opportunistiske utbrudd av forskjellige slag, og han nevnte spesifikt helvetesild.
Gjentatte mRNA-vaksinasjoner kan forårsake autoimmune sykdommer, samt stimulere kreftutvikling og autoimmun myokarditt hos utsatte personer (8).
MANGE AKTØRER TJENER PÅ VAKSINEN
Vaksinen koster ca kr 5000 for to doser, og det er mange som tjener på vaksinen i større eller mindre grad. Enten direkte eller indirekte.
- Aller mest tjener produsenten, GSK.
- Dersom vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet for voksne blir det svært lønnsomt for produsenten.
- Lobbyister kan fremme politiske argumenter som f.eks. at «vaksinen bør være et tilbud for alle, uansett økonomisk situasjon».
- I tillegg til GSK og lobbyister finner vi ulike andre økonomiske profitører, f.eks. aksjeeiere, salgsrepresentanter, oljefondet, leger, klinikker, apotek, Folkehelseinstittutet, medier og tidsskrifter.
- GSK produserer også legemiddelet til behandling av helvetesild: Valtrex tabletter (valaciklovir) (9) For å oppnå effekt må behandling startes raskt etter diagnose. Det er større fokus på salg av vaksinen enn på behandling med Valtrex, som er mye rimeligere.
Vaksinasjon skal være basert på informert samtykke som innebærer at opplysninger skal inkludere både fordeler og potensielle risikofaktorer. Denne artikkelen er et forsøk på å bidra med utfyllende informasjon slik at det kan bli lettere å gjøre et informert valg.
«Investigate before you vaccinate»!
Referanser:
1) Shingrix «GlaxoSmithKline» – Felleskatalogen
2) https://www.sciencedirect.com/science/chapter/edited-volume/abs/pii/B9780128040195000141
3) https://academic.oup.com/cid/article/81/5/e446/8250066
4) https://www.malone.news/p/what-they-dont-tell-you-about-the
5) https://derimot.no/vanlige-vaksiner-gir-kraftig-okt-demensrisiko-funnene-star-fast-etter-over-ti-ar/
6) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36650730/
7) https://www.dagensmedisin.no/forskning/antar-at-20000-nordmenn-far-helvetesild-i-ar/569601
8) https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10222767/
9) https://www.felleskatalogen.no/medisin/valtrex-glaxosmithkline-564992?markering=0
