Av: Kjetil Tveit
Aftenposten feirer tall de ikke viser – og håner dem som stiller spørsmål. Da er vi ikke i folkeopplysningens verden lenger, men i en ny sivilreligion.
Det ser ut til at stafettpinnen etter Ingeborg Senneset er trygt plukket opp av Aftenpostens øverste ledelse.
Når sjefredaktør Trine Eilertsen og den politiske redaktøren Kjetil B. Alstadheim i går gikk sammen om å skrive lederartikkel (1) om vaksiner, er det ikke lenger et spørsmål om informasjon, dokumentasjon og transparens – men om ritualisert belæring.
Førstepri er ikke tallene, men triumfen: et obligatorisk stikk til «de andre» med overskriften: før dataene i det hele tatt legges frem.
Problemet er bare dette: Dataene legges aldri frem.
Vi har friskt i minne hvordan både Dagens Medisin (2) og Forskning. no (3) for ett år siden ukritisk videreformidlet en FHI-studie som hevdet at unge covid-vaksinerte hadde 30 prosent lavere dødelighet enn uvaksinerte.
En sensasjon – som selvsagt ikke var fagfellevurdert, og som ingen av forskningsjournalistene opplyste om.
Siden unge mennesker knapt dør av covid, måtte vaksinen i så fall ha reddet dem fra fallulykker, overdose, selvmord og trafikkulykker.
Det ble aldri nevnt. Noe som sier at metoden de hadde brukt var feil — som kan forklare hvorfor den aldri blir fagfellevurdert.
Det hele ble bare gjentatt, videreformidlet og pakket inn som innsikt.
Undertegnede har gjentatte ganger henvendt meg til FHI for å høre hvordan det går i fagfellevurderingsprosessen — men de vil ikke svare, selv om de plikter dette ifølge offentlighetsloven.
Ifølge et innlegg i Tidsskriftet for Den norske legeforening i juli (4) beskrives FHI nå som «bukken og havresekken» – en institusjon som både produserer data, kontrollerer tilgang til data, evaluerer egne anbefalinger og samtidig forvalter sentrale helseregistre.
Når helsemakt, datamakt og evalueringsmakt samles i samme institusjon, er det – som forfatterne påpeker – kritisk nødvendig med uavhengig innsyn og ekstern kontroll.
I stedet ser vi det motsatte: hemmelighold, redefinering av variabler, endring av registre og inkonsistente dødstall som gjør uavhengig etterprøving umulig.
Da blir det ekstra alvorlig når den fjerde statsmakt – pressen – slutter å virke, og i stedet videreformidler FHIs self-assessment som fakta.
Når Aftenposten gjør jubeluttalelser på FHIs fagdag om til «tallenes klare tale», oppstår en dobbeltblind sone: institusjonen som sitter på tallene slipper å vise dem, og avisen som skulle kontrollere makten har blitt dens mikrofonstativ.
Dette er nøyaktig det Tidsskriftet-forfatterne advarte mot: maktkonsentrasjon uten kontroll, og forskningsformidling uten etterprøvbarhet.
Og nå er vi her igjen.
La oss se litt mer på gårsdagens hurra-leder-artikkel.
«TALLENES TALE ER KLAR» — UTEN Å VISE TALL
Aftenposten åpner sin leder om HPV-vaksinen med skadefryd: «Nå kommer vaksinemotstanderne til å kjenne et lite stikk.»
Det som følger, er en triumferende fortelling om «tallenes klare tale» og «bevisene som har kommet».
Hvilken kilde?
Ikke en publikasjon.
Ikke en fagfellevurdert studie.
Ikke en metodebeskrivelse – men en replikk og en Powerpoint fra et 30-års jubileumsseminar i regi av den samme institusjonen som står bak vaksinen, og en rapportering om begeistringen i salen.
Dette presenteres som om det var en Nature-publikasjon.
Vi får:
– påstand om nær utryddelse av HPV16/18,
– henvisning til grafer ingen får se,
– og FHI-kilder som sier «våre analyser viser at…».
Hva vi ikke får:
– metode,
– kovariatjustering,
– seleksjonsskjevhet,
– signifikans,
– tilgang til datagrunnlaget.
Det er «tro oss på ordet»-kommunikasjon.
Det mest oppsiktsvekkende er at Aftenposten selv har en lang tradisjon for å kreve nettopp det de nå unnlater: åpne data, synlig metode og rom for skepsis.
I 2013 skrev avisen at forskningsformidling krever redelighet, i 2016 trykket de kronikker om tvilsom helseformidling, og i 2018 advarte de mot overselging av studier.
Men det var før covid, og når temaet er vaksiner, opphører disse idealene – da holder det med et jubileumsseminar, en entusiastisk replikk fra FHI og et retorisk spark mot «motstanderne». Publikum oppfordres ikke til å forstå, men til å tro.
NÅR NOEN STILLER SPØRSMÅL, BLIR DE «DEN ANDRE GRUPPEN»
Dersom en privat aktør utenfor det offentlig-private vaksinehierarkiet – et lite teknologiselskap, en alternativ behandler eller en forskningsstiftelse uten systemposisjon – hadde lansert «tallenes tale er klar» uten å legge frem tallene, ville Aftenposten kalt det desinformasjon og krevd metode, transparens og fagfellevurdering.
Men når budskapet kommer fra aktører som inngår i statens eget kunnskapsregime, opphører kravene til etterprøvbarhet. Da gjelder en annen standard.
Når FHI presenterer det slik, stilles ingen spørsmål. Tvert imot mottas det som åpenbar sannhet.
Og lederartikkelen brukes ikke til å undersøke – men til å triumfere over «feil» borgere.
Hvor sørgelig er det ikke å se en avis med Aftenpostens historie, med både sjefredaktøren og den politiske redaktøren i penn, synke ned til den retoriske skolegården?
Den subtile, men akk så infantile mobbestilen som tidligere var Ingeborg Sennesets domene, er nå blitt avisens egen lederstemme.
Da har noe gått grunnleggende galt.
Kilder:
https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/pB6Wrj/naa-kommer-vaksinemotstanderne-til-aa-kjenne-et-lite-stikk?fbclid=IwY2xjawOiQxtleHRuA2FlbQIxMABzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEe-Bd9yr_8mzPTxxz2R23F7bRPcwx0ibzvTSmG5V_7UmHbrhDYl-cdt0nPCcM_aem_eBOwKhMWzAgqQP4YMR7cPw
Dagens Medisin, «FHI: Dødeligheten lavere blant koronavaksinerte» 18.12.24
https://www.forskning.no/covid19-ntb/fhi-dodeligheten-lavere-blant-koronavaksinerte/2445204?fbclid=IwY2xjawOiRAZleHRuA2FlbQIxMABzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEe-Bd9yr_8mzPTxxz2R23F7bRPcwx0ibzvTSmG5V_7UmHbrhDYl-cdt0nPCcM_aem_eBOwKhMWzAgqQP4YMR7cPw: Komikveld i Aftenposten – men dette avslører noe langt mer alvorlighttps://tidsskriftet.no/2025/07/debatt/helsemyndighetene-som-bukken-og-havresekken
