Forfatter: Kjetil Tveit
I god tid før pandemien (2015) bestemte WHO og nasjonale myndigheter at man ikke lenger skulle aspirere ved vaksinasjon.
Da Pfizer-covid-vaksinen kom, ble den satt etter samme praksis i Norge – mens Danmark anbefalte aspirasjon (1) – selv om en senere dyrestudie viste at når vaksinen havnet direkte i blodbanen, utviklet 100 % av forsøksdyrene akutt myo-perikarditt. (2)
((2) – dyrestudien er omtalt og diskutert i den fagfellevurderte artikkelen som foreslår at aspirasjon burde vurderes nettopp på grunn av dette funnet).
Det bemerkelsesverdige er ikke bare funnet – det er at sikkerhetsgrepet ble fjernet før dette var undersøkt.
Dette er grunnlaget for spørsmålet mange nå stiller: Hvorfor ble sikkerhetsgrepet fjernet?
I lys av dette fremstår det som merkelig at temaet aldri har vært offentlig diskutert.
DETTE ER IKKE SPEKULASJON — DET ER KARDIOLOGI
NRK rapporterte i 2023 at koronavaksinen «har ført til bivirkninger som hjertebetennelse, blodpropp og hjertekrampe hos enkelte». (3)
I kardiologi er dette ikke nødvendigvis tre isolerte hendelser — det kan være tre ledd i samme kjede.
1. Hjertebetennelse (myo- / perikarditt)
Når hjertemuskelen blir betent:
– hovner vevet opp (ødem),
– ledningssystemet irritert,
– og enkelte celler dør og etterlater mikroarr.
Dette er en velkjent inngangsport til rytmeforstyrrelser ved alle typer viral eller immunologisk myokarditt.
2. Mikrosirkulasjon forstyrres – rytmeforstyrrelser oppstår
– Inflammasjon påvirker også karene som forsyner ledningssystemet.
– Når små blodårer (mikrosirkulasjon) ikke leverer nok oksygen, blir området:
– elektrisk ustabilt
– overfølsomt
– eller tregt
Dermed kan mikrosirkulasjonssvikt i seg selv utløse rytmeforstyrrelser.
Kardiologisk litteratur er entydig: rytmeforstyrrelser er den vanligste funksjonelle konsekvensen av myokarditt.
3. Arytmier skaper turbulent blodstrøm – blodpropp
Når hjertet slår uregelmessig, blir blodstrømmen turbulent.
I kardiologi er turbulens en av hovedmekanismene bak blodpropp — det er derfor atrieflimmer er en av de viktigste årsakene til hjerneslag.
Dermed er NRKs liste — hjertebetennelse, blodpropp, hjertekrampe — egentlig én logisk serie:
Betennelse → mikrosirkulasjonssvikt → arytmi → turbulent blod → blodpropp → iskemi/hjertekrampe.
4 — Økende motstand og svikt i høyre hjertekammer
Når rytmen blir uregelmessig, svekkes pumpens effektivitet.
Hjertet må jobbe mer med mindre — det er en relativ økning i motstand.
Men samtidig skjer det motsatte:
– mikrosirkulasjonssvikt i hjertemuskelen,
– inflammasjon som gjør karene stivere,
– og mikrotromboser i lungesirkulasjonen
skaper en reell, ikke-relativ økning i motstand som hjertet faktisk må presse blodet gjennom.
Dermed møter høyre hjertekammer både:
– en svakere pumpefunksjon og et lungesystem som krever mer arbeid.
Dette er grunnen til at høyresidig hjertesvikt er det første stoppunktet i kjeden hos både covid-pasienter og post-vaksine pasienter med hjerteskade.
Når høyresiden svikter:
– nyrene holder tilbake væske
– leveren får stuvning
– lungene får redusert oksygenering
Dermed er hjertesykdom ikke lenger bare «hjerteproblem», men multiorgansvikt.
Dette er hvorfor NRKs liste ikke er tre separate bivirkninger.
De er punkter i samme årsakskjede, akkurat slik viral myokarditt, autoimmun myokarditt og toksisk myokarditt utvikler seg.
Dermed er kaskaden (forenklet):
Inflammasjon → arytmi → svikt → organsvikt.
Og det viktigste poenget:
Dette er grunnleggende kardiologi – det er slik man lærer det på medisinstudiet – og det er derfor det ikke holder å si «sjeldne tilfeller» uten å undersøke omfang og mekanismer.
DØDSÅRSAKSREGISTERET FORKLARER
Og nettopp denne kjeden er det det norske Dødsårsaksregisteret indirekte beskriver.
I Dagbladets intervju fra januar 2024 (4) sier forskerne at overdødeligheten i Norge ikke primært skyldes covid-19, men at hjerte- og karsykdommer dominerer økningen — også blant yngre enn forventet.
Med andre ord: vi ser det samme mønsteret i befolkningsdata som kardiologien sier er en plausibel konsekvens av hjertebetennelse og rytmeforstyrrelser.
Men så kommer det mest merkverdige:
Forskerne som publiserer tallene får ikke vite om de døde var vaksinerte eller ikke.
Det betyr at den eneste variabelen som kunne avklare sammenhengen — vaksinasjonsstatus — ikke er tilgjengelig for dem som analyserer hjertedødeligheten.
Dagbladet kaller funnet «overraskende» og forskerne sier årsaken er ukjent.
Men når de samtidig ikke får tilgang til nøkkeltallene, blir mysteriet delvis selvpåført.
Når mekanismen er kjent, fenomenet observeres, og datasettet som kan avklare det holdes tilbake — er det ikke rart at tilliten forsvinner. Det er ikke befolkningen som har forklart seg dårligst.
Og kanskje er det derfor de som stiller spørsmålet ikke får stille det. Som da Susanne Heart for et par uker siden ble tatt av luften idet hun ville spørre redaktørene i panelet om hvorfor ingen medier spør om nettopp dette: Hvorfor holdes tallene hemmelige?
NÅR SPØRSMÅL ER FARLIGE, KAN IKKE SVARENE VÆRE TRYGGERE
Et samfunn som ikke tåler spørsmål, tåler som regel ikke svaret heller.
Når en dyrestudie viser total hjerteskade ved feil administrasjon, når kardiologien forklarer kjeden fra betennelse til arytmi til organsvikt, når Dødsårsaksregisteret peker på hjertesykdom som driver overdødelighet — og når forskere ikke får vite hvem som var vaksinerte — da er ikke det største problemet myokarditten.
Det største problemet er at ingen får lov til å spørre om den.
Sensur, avsporing, stempling og lukkethet er ikke tegn på trygghet, men på sårbarhet.
Etablissementet ville aldri trenge å kneble spørsmål dersom svarene var opplagte og ufarlige.
Derfor handler ikke denne saken lenger om vaksiner, pandemi eller bivirkninger.
Den handler om sannhet som styringsproblem, om et offentlig ordskifte som ikke lenger er søkende, men disiplinerende — og om tillit som ikke kan gjenopprettes gjennom påbud, men gjennom åpenhet.
Når spørsmål blir behandlet som trusler, blir stillhet behandlet som sikkerhet.
Men historien viser at det alltid er motsatt:
Samfunn dør av stillhet, ikke av spørsmål.
Og det ironiske er dette:
De som nekter å stille spørsmål fordi de «vil unngå uro», er nettopp de som produserer den.
Kilder:
https://web.archive.org/web/20240123064956/https://www.dagbladet.no/nyheter/norsk-dodsstudie-forbloffer/80861962
https://www.facebook.com/photo?fbid=10163028057302702&set=a.10158729200602702
