Av: Frank Bergman
mRNA-vaksinene har ødelagt immunforsvaret hos millioner, hevder anerkjent toksikologEn av verdens mest erfarne toksikologer advarer om at millioner av mennesker som tok mRNA-injeksjonene mot Covid-19 kan ha pådratt seg alvorlige kjemiske skader – inkludert ham selv. I en faglig skarp artikkel i Quadrant hevder dr. Phil Burcham at mRNA-LNP-plattformene ble rullet ut uten nødvendig toksikologisk testing, og at selve formuleringen – ikke bare spike-proteinet – kan ha påført raske og alvorlige nevrologiske skader.
En advarsel fra en skadet fagperson
Dr. Phil Burcham, førsteamanuensis i farmakologi og toksikologi ved University of Western Australia, advarer om at millioner av mennesker kan være rammet av alvorlig skade etter å ha mottatt Covid-19-mRNA-injeksjoner. Han selv ble rammet av en kraftig trigeminusnerveskade etter vaksinering.
I en artikkel i Quadrant (mai 2025) retter han en grundig kritikk mot den kjemiske utformingen og sikkerhetstesting av mRNA-injeksjonene.
Kjernepoenget: Formuleringen var giftig i seg selv
Burcham hevder at mRNA-LNP-teknologien ble tatt i bruk til tross for kjente risikoer i formuleringen. Injeksjonene utsatte mottakere for utestede og potensielt toksiske hjelpestoffer, samtidig som sentrale prekliniske krav ble tilsidesatt.
Artikkelen, “An Injured Toxicologist Reflects on COVID mRNA Vaccines (Part II)”, undersøker den molekylære arkitekturen i mRNA-/lipidnanopartikkel-plattformene.
Ifølge Burcham skyldes de raske og alvorlige toksiske reaksjonene – observert hos tusenvis av australiere – ikke bare immunresponsen mot spike-proteinet, men også de syntetiske byggematerialene i LNP-systemet.
Sentrale syntetiske komponenter i LNP-formuleringen
• Ioniserbare lipider (f.eks. SM-102, ALC-0315)
• PEGylerte lipider
• Unaturlige modifiserte nukleotider (f.eks. pseudouridin)
Et system bygget på «farmakologisk overvektige» molekyler
Burcham hevder at mRNA-plattformen hviler på ustabile molekyler med sju kjente svakheter. Kjemikerne forsøkte å dekke over dette med risikofylte hjelpestoffer i stedet for å redesigne strukturen fra grunnen.
Artikkelen bygger på:
• Burchams egen toksikologiske bakgrunn og vaksineskade
• Publisert faglitteratur innen farmakologi og toksikologi (bl.a. Liu, Vaccines, 2019)
• Et avslørende oppslag av Ryan Cross i Chemical & Engineering News (2021)
• Uoffentlige biodistribusjonsdata i Pfizers regulatoriske dokumenter
Resultatet er en kombinasjon av ekspertkommentar, hypotese for bivirkningsovervåkning og en rettsmedisinsk gjennomgang av forbigåtte prekliniske krav.
Manglende toksikologisk grunnlag
Burcham hevder at verken Pfizer eller Moderna la frem robuste toksikologiske data for sine spesiallipider før masseutrullingen.
Ifølge Ryan Cross (2021) viste industrikilder at de fleste LNP-kandidatene feilet i dyreforsøk – men disse dataene ble aldri offentliggjort. Begge selskapene nektet å kommentere valget av lipider, noe som ytterligere skjulte sentrale sikkerhetsforutsetninger.
Raskt innsettende symptomer peker mot kjemisk skade
Burcham legger særlig vekt på mønstre av hurtige, nevrologiske symptomer etter injeksjon – blant annet hans egen akutte trigeminussmerte.
Reaksjonene oppstår for raskt til å forklares av immunmekanismer, hevder han. Dette peker mot direkte farmakologisk skade fra LNP-komponentene.
En allmennlege han siterer skal ha tilkalt flere ambulanser for mRNA-reaksjoner i løpet av ett år enn gjennom et helt tiår med vanlige vaksiner. Burcham mener dette viser et bredt faresignal, ikke tilfeldige enkelttilfeller.
Brudd på etablerte prinsipper i medisinsk kjemi
For å kompensere for mRNA-ets størrelse, ladning og immunogenisitet, tok utviklerne i bruk eksotiske formuleringer som innebar egne toksisitetsrisikoer:
• PEGylerte lipider kan gi kraftige allergiske reaksjoner
• Syntetiske baser som pseudouridin kan ha toksikologiske paralleller til eldre antivirale midler assosiert med fettlever, pankreatitt og muskelskade
Utviklerne unnlot å gjennomføre radiomerke-studier for biodistribusjon eller toksikologiske «worst case»-tester i større dyr – studier som tidligere ville vært obligatoriske før godkjenning av legemidler til friske befolkninger.
Dette, hevder Burcham, ville under normale regulatoriske forhold ha diskvalifisert produktene.
Mangel på grunnleggende sikkerhetsdata
Burcham peker på en rekke alvorlige hull i dokumentasjonen:
• Ingen publiserte studier om eliminasjon, organopphopning eller metabolitter av de ioniserbare lipidene
• Ingen fagfellevurdert begrunnelse for valget av SM-102 eller ALC-0315
• Ingen systematisk testing for langtidsvirkninger hos personer med allergiske, nevrologiske eller mitokondrielle sårbarheter
Det mest alvorlige: «100 % intern dose»-scenariet
Burcham mener både myndigheter og produsenter unnlot å vurdere et scenario der hele injeksjonsdosen tas opp i blodbanen – med potensielt direkte påvirkning av hjerte, hjerne og andre følsomme organer.
Et sjeldent innblikk fra innsiden av fagmiljøet
Burchams artikkel er et uvanlig åpent oppgjør med egne fagområder. Den reiser grunnleggende spørsmål om sikkerhetsdesign, manglende åpenhet i utviklingen av lipidnanopartikler og fraværet av tradisjonell medisinsk-kjemisk forsiktighet.
Dersom hans vurderinger er riktige, kan millioner av mennesker ha fått skader – ikke bare fra spike-proteinet, men fra selve leveringssystemet.
Konsekvensene for fremtidig regulering, erstatningsordninger og krav til åpenhet i legemiddelindustrien er omfattende. Likevel er temaet fortsatt lite undersøkt av verdens regulatorer.
Inntil spørsmålene besvares i åpent tilgjengelig, fagfellevurdert forskning, vil offentligheten fortsatt sitte igjen med tvilen: Ble sikkerheten ofret for hastverket med å ta i bruk svært nye teknologier.
Kilde:
https://www.globalresearch.ca/mrna-vaccines-destroyed-immune-systems-millions/5894101
