Av Eirik Værnes
Organisasjonen som skal jobbe for å bedre helsen til verdens befolkning, og som skal gi faglige råd, har lenge beveget seg i en farlig retning. Nå kan den få makt til å bestemme over medlemslandene. I denne artikkelen finner du 4 ting du må vite om WHO og forhandlingene som pågår bak lukkede dører.
Verdens helseorganisasjon (WHO) er et særorgan under FN. Organisasjonen jobber for å bedre helsen til jordens befolkning, og for å beskytte og hjelpe sårbare mennesker verden over. De gir faglig støtte til sine medlemsland.
Men i lang tid har stemmer innad i organisasjonen gitt uttrykk for bekymring rundt innflytelsen til private aktører. Sponsorene har kunnet styre organisasjonens fokus over til de satsningsområdene de selv mener er viktigst. Fokuset på å utrydde polio har for eksempel ført til at det mangler penger til å bygge opp helsesystemene i fattige land.
Hvor får WHO sin økonomiske støtte fra?
WHO får sin støtte fra medlemslandene, men også fra private sponsorer. Det var på midten av 80-tallet at det begynte, etter at USA holdt tilbake sitt bidrag i 1985. Utviklingsland var blitt oppmuntret av WHO til å utvikle egne medisiner, i stedet for å være avhengige av de vestlige legemiddelselskapene. Dette var upopulært i Reagan-administrasjonen. I mangel av støtte, så organisasjonen seg nødt til å ta i mot private bidrag, i tillegg til medlemslandenes avgift. Selskapene som bidro var blant andre GlaxoSmithKline, Novartis og Eli Lilly. (https://archive.globalpolicy.org/home/270-general/52830-who-do-financial-contributions-from-pharma-violate-who-guidelines.html) Men Bill & Melinda Gates Foundation har i løpet av de siste ti årene seilt opp som største private sponsor, i tillegg til GAVI, som også finansieres av Gates.
Lege, og tidligere WHO-ansatt, David Bell, skriver at WHOs prioriteringer har utviklet seg til å gå bort fra den samfunnsrettede omsorgen, og nå følger interessene til sponsorene. Han mener å ha vært vitne til korrupsjon mens han var ansatt i WHO. (https://pandata.org/proposed-amendments-whos-ihr/)
Bill & Melinda Gates Foundation har siden den ble opprettet eid andeler i legemiddelselskaper.
I 2017 publiserte Politico den kritiske artikkelen ‘Meet The World’s Most Powerful Doctor: Bill Gates’. Her er representanter fra noen av WHOs medlemsland blitt intervjuet om fondets påvirkning på organisasjonen. De fleste ønsket å være anonyme. Men Laurie Garrett, fra Council on Foreign Relations, hadde dette å si om Bill & Melinda Gates Foundation: «Stiftelsens innvirkning på WHO er enorm. Hvis de ikke var der, hvis de gikk bort med pengene sine, ville den skadelige innvirkningen være dyp, og alle er altfor klar over det.» (https://www.politico.eu/article/bill-gates-who-most-powerful-doctor/)
I 2017 skulle WHO velge en ny generaldirektør etter Margaret Chan. Dette sa Sophie Harman, professor i internasjonal politikk ved Queen Mary University of London: «Alle kandidatene kommer til å måtte alliere seg med ham på en eller annen måte. Du kan ikke ignorere ham.»
Det ble hintet til at Tedros Adhanom Ghebreyesus var Gates’ foretrukne kandidat. Og det ble også den tidligere helseministeren fra Etiopia som fikk stillingen.
Organisasjonen er altså ikke kun sponset av sine medlemsland, mens de jobber for å gi de samme medlemslandene faglige råd. De har også bånd til private aktører, som kan ha andre interesser knyttet til sine investeringer, enn kun det å bedre helsen til verdens befolkning.
Hva mener WHO om koronasertifikatet?
Under Covid-19-pandemien fulgte de fleste land rådene til WHO, om å teste, innføre restriksjoner og tiltak, og vaksinere befolkningen. Mange land tok i bruk et koronasertifikat.
I juni i år gikk muligheten for å ta i bruk koronasertifikatet ut i Norge. Og det samme gjorde EUs digitale covid-pass. Men WHO har bestemt seg for å samarbeide med EU om videreutviklingen av det digitale covid-passet som ble brukt under nedstengingen. EUs kommissær for helse, Stella Kyriakides, kaller sertifikatet for: «Et nytt kapittel innen utviklingen av digital helse».(https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/SPEECH_23_3085)
«A central pillar of the EU’s COVID response, the EU Digital COVID certificate is being scaled up to global level.»
I Norge ble sertifikatet lagt vekk. Men WHO jobber fortsatt videre med dette tiltaktet.
Hva går WHO-forhandlingene ut på?
Det er to forhandlinger på gang, mellom WHO og deres medlemsland. Den ene forhandlingen dreier seg om endringer i de internasjonale helsereguleringene (IHR). Den andre om en pandemi-traktat (Pandemic Accord).
Forslagene til endringer i IHR har vært synlige før, og de innebar da blant annet: mulighet til å innføre tiltak som isolasjon, tvangsvaksinering, innføring av digitalt vaksinasjonssertifikat, bestemme hvilke medisiner og vaksiner som skal tas i bruk – WHO kan selv bestemme hvem som skal produsere vaksiner og medisiner, og organisasjonen skal selv godkjenne dem.
Denne avtalen vil gjøre det mulig for WHOs generaldirektør å bestemme hvordan Norge skal reagere på en ny pandemi. Det kan være stenging av skoler, strenge kontrolltiltak og krav om vaksinasjon.
Den andre dreier seg om en Pandemic Accord. Om denne skriver WHO at det er en bindende avtale mellom medlemsland som skal sikre at landene er bedre forberedt og beskyttet, for å kunne forebygge og respondere på fremtidige pandemier.
En intergovernmental negotiating body (INB), etablert av medlemslandene lager et utkast til denne bindende avtalen om pandemier. De skal levere et utkast til gjennomgang på World Health Assembly i 2024.
Hvorfor haster det med debatt?
Hvis Norge skal komme med innspill eller innsigelser til avtalene det forhandles om må det skje før januar 2024. Det er drastiske endringer i IHR som kan komme. Endringene i teksten kan føre til at WHO får mulighet til å pålegge Norge og andre medlemsland å innføre strenge tiltak. Generaldirektøren kan bestemme om vi står overfor en global helsekrise, og hvilke tiltak som skal innføres.
Helseminister Ingvild Kjerkol er positiv til WHOs avtaler. Selv et tidligere utkast av avtalen – som flere av medlemslandene var i mot – støttet hun. Norske myndigheter vil delta uansett, virker det som.
Hvis endringene blir vedtatt kan det få konsekvenser for vanlige nordmenn og deres hverdag. Om det skulle bryte ut en helsekrise – noe WHO selv vil definere – kan tiltak for eksempel være nedstenging, isolasjon, krav om bruk av munnbind, tvangsvaksinering og innføring av koronasertifikat. Med den nye ordlyden i IHR kan Norge bli pålagt å følge WHOs tiltak «umiddelbart». Tiltak vi helst bør bestemme om vi ønsker, eller ikke ønsker, selv.
Vil du vite mer om de juridiske aspektene ved WHO-forhandlingene, møt opp på Litteraturhuset, lørdag, 21. oktober, 11.00, og få med deg foredraget ‘Hvor mye myndighet vil vi gi til WHO?’ med professor i rettsvitenskap, Morten Walløe Tvedt.
