Den primære justerte modellen viste at voksne som fikk vanlige voksenvaksiner (influensa, pneumokokk, helvetesild, stivkrampe, difteri, kikhoste) hadde:
38 % økt risiko for å utvikle demens (OR 1,38)
Dette alene demonterer fortellingen om at «vaksiner beskytter hjernen», men de dypere funnene er langt verre.
Risikoen for Alzheimers sykdom er enda høyere – 50 % økt risiko
Begravd i tilleggstabellene ligger et mer sjokkerende resultat: da forfatterne begrenset analysene til spesifikt Alzheimers sykdom , ble assosiasjonen enda sterkere.
50 % økt risiko for Alzheimers (justert OR 1,50)
Dette indikerer at effekten ikke er tilfeldig. Sammenhengen forsterkes for den mest ødeleggende undertypen av demens.
Tydelig dose-responsmønster: Flere vaksiner = høyere risiko
Forfatterne kjørte flere dose-responsmodeller, og hver av dem viser det samme mønsteret:
Demens (alle typer)
Fra eTabell 2:
- 1 vaksinedose → Justert OR 1,26 (26 % høyere risiko)
- 2–3 doser → Justert OR 1,32 (32 % høyere risiko)
- 4–7 doser → Justert OR 1,42 (42 % høyere risiko)
- 8–12 doser → Justert OR 1,50 (50 % høyere risiko)
- ≥13 doser → Justert OR 1,55 (55 % høyere risiko)
Alzheimers sykdom (AD) viser den samme – og enda sterkere – trenden
Fra eTabell 7:
- 1 dose → Justert ELLER 1,32 (32 % høyere risiko)
- 2–3 doser → Justert OR 1,41 (41 % høyere risiko)
- ≥4 doser → Justert OR 1,61 (61 % høyere risiko)
Dette er et av de kraftigste og mest umiskjennelige signalene innen epidemiologi.
Tidsresponskurve: Risikoen når toppen kort tid etter vaksinasjon og forblir forhøyet i årevis
Et annet signal som er sterkt inkonsistent med ren skjevhet: et tid-respons-forhold.
Den høyeste demensrisikoen oppstår 2–4,9 år etter vaksinasjon (justert OR 1,56). Risikoen avtar deretter sakte, men går aldri tilbake til baseline , og forblir forhøyet på tvers av alle tidsvinduer.
Etter 12,5 år er risikoen fortsatt betydelig forhøyet (justert OR 1,28) – en vedvarende faktor som er uforenlig med kortsiktig «deteksjonsskjevhet» og tyder på en langvarig biologisk påvirkning.
Dette mønsteret er hva du forventer av en biologisk trigger med lang latens nevroinflammatoriske eller nevrodegenerative konsekvenser.
Selv etter 10 års forsinkelse forsvinner ikke den økte risikoen
Når forfatterne anvender en lang 10-års forsinkelse – ment for å eliminere tidlig oppdagelsesskjevhet – vedvarer den forhøyede risikoen:
- Demens: ELLER 1,20
- Alzheimers: OR 1,26
Hvis dette bare var «folk som oppsøker leger oftere får diagnosen tidligere», burde assosiasjonen forsvinne under korreksjon av lang forsinkelse.
Influensa- og pneumokokkvaksiner driver signalet
To vaksiner viser spesielt sterke sammenhenger:
Influensavaksine
- Demens: OR 1,39 → 39 % høyere risiko
- Alzheimers: ELLER 1,49 → 49 % høyere risiko
Pneumokokkvaksine
- Demens: OR 1,12 → 12 % høyere risiko
- Alzheimers: ELLER 1,15 → 15 % høyere risiko
Og igjen viser begge dose-respons-eskalering – kjennetegnende mønsteret for et ekte eksponering-utfall-forhold.
Samlet sett tegner funnene på tvers av primære, supplerende, dose-respons-, tids-respons-, stratifiserte og sensitivitetsanalyser det samme bildet:
• En konsistent sammenheng mellom kumulativ vaksinasjon og økt demensrisiko
• En sterkere sammenheng for Alzheimers enn for generell demens
• En dose-respons-effekt – flere vaksiner, høyere risiko
• En tidsresponseffekt – risikoen topper seg etter eksponering og vedvarer på lang sikt
• Influensa- og pneumokokkvaksiner driver signalet sterkt
• Sammenhengen består etter 10 års forsinkelseskorreksjon og aktive komparatorkontroller
Slik ser et robust epidemiologisk signal ut.
I den største enkeltstudien som noensinne er utført på vaksiner og demens, var vanlige vaksinasjoner for voksne assosiert med en 38 % høyere risiko for demens og en 50 % høyere risiko for Alzheimers sykdom. Risikoen øker med flere doser, vedvarer i et tiår og er sterkest for influensa- og pneumokokkvaksiner.
kilde: https://www.thefocalpoints.com/p/study-common-vaccines-linked-to-38
