mRNA som brukes i COVID-19-vaksinene har blitt modifisert fra sin naturlig form for å forhindre nedbrytning av immunsystemet når det injiseres. I en review publisert 5. april argumenterer forskere for at modifikasjon av N1-metyl-pseudouridin i mRNA forårsaker immunsuppresjon som kan bidra til kreftutvikling.
Modifiserte utdrag: Epoch Times
Uridin er en nøkkelkomponent i mRNA. Ved injeksjon av RNA fremkalles en bred immunrespons injiseres i kroppen i hensikt av å fremme nedbrytning av det fremmede genmaterialet. Når uridin modifiseres til N1-metyl-pseudouridin (m1-psi), brytes ikke mRNA ned og kan fortsette sin produksjon av spikeprotein eller andre proteiner. Pfizer og Moderna brukte denne teknologien for å sikre at mRNA-vaksinene ville være i stand til å produsere spikprotein inne i cellene. Imidlertid antyder forskning at denne modifikasjonen kan redusere immunresponser.
Forfatterne er bekymret for at modifikasjonen kan fremme kreft hos mottakelige individer.«Vi foreslår at fremtidige kliniske studier for kreft eller smittsomme sykdommer ikke bør bruke mRNA-vaksiner med en 100% m1-psi modifikasjon, men snarere de med den lavere prosentandelen av m1Ψ modifikasjon for å unngå immunsuppresjon,» skriver de.
Modifisert vs. naturlig RNA
Modifisert og naturlig RNA stimulerer ulike responser i kroppen. Modifisert RNA har en tendens til å produsere mer avvikende proteiner, noe som potensielt kan bidra til cellegenomets ustabilitet.
Det viktigste er at modifisert RNA induserer en mer dempet respons i kroppen enn naturlig RNA, noe som kan ha brede implikasjoner for kroppens evne til å bekjempe andre infeksjoner og kreftformer.
Studier fant at naturlig RNA hadde en tendens til å stimulere aktiviteten til type-1 interferon relatert til antitumoreffekt, i motsetning stimulerer modifisert RNA en mildere respons og er assosiert med immunkjemikalier som fremmer toleranse for fremmede RNA-injeksjoner.
En tidligere studie fant at RNA som inneholder modifisert uridin ikke klarte å aktivere kjente immunologiske mekanismer for å oppdage virusinfeksjoner og bekjempe kreft.
De siterte også Ms. Karikó og Dr. Weismanns papir som fant at mRNA-modifikasjon undertrykte immungjenkjenning og aktivering av immunceller. Forfatterne hevder at dette var et tveegget sverd på grunn av vidtrekkende immunkonsekvenser.
Forfatterne siterer et kritisk bevis fra en studie på i Thailand.
I studien injiserte forskere naturlig mRNA og 100 prosent modifisert RNA i to forskjellige grupper av mus med melanom-kreft.
De thailandske forskerne fant at når den ble injisert med naturlig RNA, hadde kroppen en mer robust immunrespons enn når den ble injisert med modifisert RNA.
Videre var prognosen til melanommusene også forskjellig.
Overlevelsesraten i musegruppen uten modifisert RNA var 100 prosent. I gruppen med modifisert uridin, overlevde kun halvparten av musene.
I deres sammendrag skrev de at en mRNA-vaksine induserer type-1 interferonproduksjon som er avgjørende for å kontrollere tumorvekst og metastaser. Forfatterne tolket funnene til å bety at 100 prosent av m1-psi i mRNA-vaksinen stimulerte kreftvekst og metastase, mens ikke-modifiserte mRNA-vaksiner induserte motsatte resultater. De la til at studien potensielt viser at fullstendig mRNA-modifisering reduserte overlevelse hos mottakere.
Reduser bruk av modifisert RNA
Forfatterne i studien foreslår at mRNA-terapi bør inkludere en «lavere prosentandel» av modifisert RNA i fremtiden.
De skriver også at de ikke fraråder bruk av mRNA-injeksjoner i kreftbehandling, gitt at naturlig eller umodifisert RNA reduserer svulstvekst, forbedrer immunrespons og kan øker overlevelsen.
Forfatterne fortalte at men i tilslutning til COVID-19 mRNA-vaksinene kun fokuserte på å maksimere produksjonen av spikeprotein uten å vurdere andre negative effekter.
«Vi må gjøre en dyp refleksjon her: hvis du senker [prosenten] av modifikasjoner, har du en mindre effektiv vaksine mot SARS-CoV-2, men med færre utilsiktede bivirkninger» forteller forskerne bak den opprinnelige studien.
Kilde: Epoch Times
illustrasjon: adobe
