I koronapandemien så vi en betydelig eskalering av den pågående avviklingen av demokratiet i Vesten. I tillegg er nivået av hykleri, dobbeltmoral, intellektuelt forfall, propaganda og dobbeltale/nytale nå nådd et stadium hvor det kan være dekkende å kalle alle disse sørgelighetene for selve DNA’et i de fleste vestlige samfunn. Og Norge leder an i dette, kanskje helt fremst.
Eksemplene er mange og kommer nærmest daglig, men jeg skal trekke frem tre her. Først skal vi til Tyskland. Den politiske venstresiden i Tyskland har lenge mistet fotfeste og makt, og sliter også med at høyre-partiet AFD (Alternative für Deutschland) lenge har vært på full fart oppover meningsmålingene. Hva er vel da mer passende for et “liberalt demokrati” enn at fløyen som sitter med makten ønsker å forby ved lov den konkurrerende fløyen, for å kunne beholde makten? Det er nemlig det de tyske myndighetene jobber for, og har uttalt helt åpent. Og i den forbindelse – for et par måneder siden kunne man lese en pressemelding fra det tyske innenriksministeriet, hvor innenriksminister Nancy Faenser hadde en sentral rolle.
Pressemeldingen hadde denne den spennende overskriften, oversatt til norsk:
“Resolutt bekjempelse av høyreekstremisme – benytte instrumenter for defensivt demokrati”:
Apropos nytale bør du lese hele artikkelen for å lære litt om hva instrumenter for et defensivt demokrati kan innebære, men jeg skal ta frem noen få eksempler her:
Vi bør behandle høyreekstreme nettverk som organiserte kriminelle grupper. De som håner staten må møte en sterk stat.
En politisk fløy skal altså defineres som kriminell gruppe. Deretter røper Faenser sitt tankegods ved å si at den “som håner staten må møte en sterk stat”. Dette er heftig. Det ble også lagt frem en punktvis plan for hvordan høyreekstremisme skulle bekjempes, hvor det blant annet het:
Eventuelle lovbrudd må straffeforfølges effektivt for å sende et tydelig signal om at et robust demokrati også inkluderer en sterk stat (min utheving).
Det å skulle slå ned på reelle lovbrudd er jo ukontroversielt, men definisjonen av demokrati er nok en gang mildest talt interessant – et robust demokrati innbefatter en sterk stat? Det at staten er stor og mektig er jo et av kjennetegnene for fascistiske og kommunistiske regimer, for ikke å nevne Nazi-Tyskland. Men er det ikke heller tvert om – at et ekte demokrati bør ha en svært begrenset stat både i størrelse, omfang og ikke minst makt? Videre vil tyskerne sørge for at:
..de økonomiske kildene til høyreekstreme nettverk tørker ut: operativt er de økonomiske undersøkelsene ved Federal Office for Protection of the Constitution allerede økt betydelig. Banker sensibiliseres og finansielle strukturer undersøkes i detalj. Men det er foreløpig juridiske grenser, da myndigheten for økonomiske etterforskning er begrenset til oppvigleri og voldsrettet innsats.
Dette er spennende. Man skal bruke bankvesenet, og de venter nok med sitrende spenning på at programmerbare sentralbankpenger kommer på banen, slik at hvis personer har tankegods som er uønskede av den styrende gruppering så kan penger fordufte, lønnsutbetalinger stoppes automatisk, eller penger bare beslaglegges. Jeg biter meg også merke i hjertesukket på slutten av avsnittet over hvor det utrykkes litt misnøye med at det “…foreløpig er juridiske grenser”. Dette sistnevnte tipper jeg det er en plan om å endre på, det åpne og frie demokratiet skal jo reddes, må vite. Videre:
Bekjempelse av hat på Internett: Det sentrale rapporteringspunktet for kriminelt innhold på Internett ved Federal Criminal Police Office utvides ytterligere. I tillegg bør høyreekstremistisk innhold fjernes fra Internett.
Sensur hører tydeligvis hjemme i et åpen demokrati. Som om det å fjerne “hat” fra selve internett og å sensurere en politisk ideologi gjør noe annet enn det stikk motsatte av det man later som er målsetningen. Videre, og her kan vi kjenne oss igjen i Norge også:
Motvirke utenlandsk innflytelse og desinformasjon: Høyreekstremister ønsker å undergrave tilliten til staten vår. Dette målet deler de med utenlandske aktører. Autokratiske stater bruker falske kontoer for å skape kunstig rekkevidde eller finne opp historier ved hjelp av AI-baserte bilder. De forsøker å manipulere den frie meningsdannelsen med koordinerte påvirkningskampanjer.
Og husk – helt samtidig med at den tyske venstresiden vil forby et politisk parti og en politisk fløy kritiserer det samme Vesten Putin for å bruke valg til å beholde makten:
Som nevnt, dobbeltmoral og hykleri er nå selve DNA’et i norsk offentlighet.
Hvordan motvirke uønskede ting?
Jeg vil legge til en liten presisering før jeg fortsetter. Det finnes mange ting i samfunnet jeg synes det er svært viktig å motvirke, så som mange varianter av (ekte) høyreekstremisme og (ekte) venstreekstremisme. Dog må det tillegges at disse begrepene er som mange andre begrep brukt i det offentlige i dag svært utslitte og tidvis helt uten mening. Ekstremisme er viktig å imøtegå. Men ekstremisme bør jo ikke i seg selv være straffbart, for da blir det tankepoliti. Og i det øyeblikk tanker er ulovlige er (det ekte) demokratiet avviklet, så enkelt er det faktisk.
Det finnes jo klare regler for hva som er straffbart, så som trusler og vold. Noen ganger sammenfaller disse straffbare handlingene med ekstremisme men ikke alltid. Noen ganger er det ekstremister som bare er ekstreme i den forstand at de ytrer eller mener ting som kan regnes som ekstremt tankegods, uten at de gjør noe straffbart. Et demokratis plikt er å helt presist sondere og orientere seg i dette landskapet og i tillegg ha helt klare grenser. En nasjon som tar sikte på å bekjempe det de styrende grupper misliker, er per definisjon ikke et demokrati. Det er forskjell på å bekjempe og det å motvirke og imøtegå. Man kan motvirke og imøtegå, med åpenhet, debatt og argumenter. Det er bare åpen debatt og argumenter som kan nøytralisere uønskede tanker, meninger eller ideologier.
Vesten helt samstemt i å avvikle demokratiet
Eksempelet fra Norge under pandemien er et klart eksempel på at det jeg vil kalle den myke fascistisk-totalitære orden er på vei inn i de vestlige landene, mens eksempelet fra Tyskland omtalt lenger opp er et par hakk mindre “mykt”.
I Norge har vi den såkalte hatpratparagrafen, som etter min menig burde avskaffes tvert. Grunnen til det er etter min mening at noe slikt ikke kan føre til noe annet enn forvitring av demokratiet over tid, selv om veien (kanskje) er brolagt med gode intensjoner i dette tilfellet. Et demokrati kan rett og slett ikke forby følelser (hat), ei heller ytringer som er uønskede, negative eller feilaktige, og man kan i hvert fall ikke forby tanker. Begynner en stat med dette har vi verdenene i George Orwells 1984 og Aldous Huxley Brave New World i full fusjonering. Og dit er vi på vei med stø kurs, dessverre.
Skottland og Canada
Jeg kunne holdt på i dagevis med å dokumentere at dette skjer i hele Vesten, men skal nøye meg med to eksempler som er ferske. Det første er fra Skottland hvor politiet nå skal kunne (og blir oppfordret til å) etterforske skuespillere og komikere som sier noe som eventuelt en eller annen blir krenket for. Komikere skal altså ved lov bli politisk korrekte (!).
Det neste er Canada, som alt i alt er det landet som ser ut til å ha kommet lengst i å avvikle demokratiet. Det myndighetene der ser ut til å prøve å innføre, og som får en til å gni seg i øynene, er at de skal innføre lov mot såkalt “precrime”. De slår sågar sammen “precrime” og “hatkrim”, slik at hvis det er mistanke om at du i fremtiden kommer til å uttale noe “hatefullt” rammes du av loven:
Som sagt, det er så man må gni seg i øynene. Man bør legge merke til at de samme sprø tingene innføres i løpet av omtrent samme tidsperiode over hele Vesten. Det er altså ingen tvil om at dette koordineres på en eller annen måte, selv om vi kan krangle om akkurat hvem som gjør det.
illustrasjon: adobe
