Det foreligger et krav om at samtykket må være informert ved all medisinsk behandling. Dette betyr at vedkommende som skal motta helsehjelpen må være tilstrekkelig opplyst til å kunne forstå hva han eller hun sier seg enig i.
Dette fremgår av § 4-1 første ledd andre setning som fastslår at ”For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen”.
Som hovedregel vil den person som har behov for helsehjelp også selv være rette vedkommende til å avgi sitt samtykke på bakgrunn av foreliggende informasjon. Når det gjelder barn, som ikke selv har samtykkekompetanse, må den som skal handle på vegne av barnet avgi et informert samtykke.
Hva er samtykke?
Definisjon: Erklæring eller tillatelse til at tiltak kan igangsettes der erklæringen er avgitt frivillig, innholdet er uttrykkelig og der erklæringen er avgitt på bakgrunn av tilstrekkelig informasjon om tiltaket. Dette er også kalt gyldig samtykke. Med tiltak menes her f.eks. overføring eller utlån av journalopplysninger. Den som gir samtykke forstår konsekvensene av å treffe en slik beslutning.
Hva er informert samtykke?
Definisjon: Samtykke avgitt på bakgrunn av tilstrekkelig informasjon om tiltaket.
For at et samtykke skal kunne anses for å være informert kreves det at den som har samtykkekompetanse har forstått hva det samtykkes til, samt konsekvensen av dette.
Samtykket skal være uttrykkelig.
«Uttrykkeleg samtykke» innebærer at du skal gjøre en aktiv handling for å gi samtykke. Enten ved å signere på en avtale eller sende inn en svarslipp. Man kan gi et samtykke muntlig eller skriftlig, elektronisk eller på papir.
Samtykket skal være frivillig og aldri presses frem ved overtalelse.
Det skal vere frivillig for deg å samtykke.
Vaksinasjon er regnet som helsehjelp. All helsehjelp skal som hovedregel bygge på en tillatelse fra pasienten., kalt samtykke, se pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4. Informasjon er et av grunnlagene for samtykke, jf. samme lov § § 3-2 flg. Foreldre kan gi samtykke på vegne av barn som er under den helserettslige alder på 16 år når de har foreldreansvaret. Dette ansvaret ligger hos begge foreldre, også etter at foreldreansvaret er delt. “
Når det gjelder vaksinering av barn så vet vi at det stort sett kun videreformidles den informasjonen som kommer fra Folkehelseinstituttet.
Vi vet at det er en stor underrapportering når det gjelder vaksiner. Det betyr med andre ord at foreldrene får ikke det sanne bildet av hvilke og hvor mange bivirkninger som kan oppstå etter en vaksine. Det var dette som skjedde ved svineinfluensapandemien i 2009 der våre helsetopper gikk ut og bedyret at vaksinen var helt trygg og klart kunne sammenliknes med alle andre vaksiner, noe den viste seg å ikke være. Helsemyndighetene hadde kunnskap om mangelfull uttesting, men det ble ikke formidlet til befolkningen.
Det er viktig at det gis bedre informasjon og at man også evner å gå inn i en konstruktiv dialog med foreldre og ikke har som eneste mål at ethvert barn må gjennomføre alle vaksiner i hele barnevaksinasjonsprogrammet.
“Det betyr at foreldrene ikke får tilstrekkelig informasjon til å være i stand til å gjøre et informert samtykke på vegne av sine barn”.
Lovgivningen stiller strenge krav til informasjon. Helsepersonell har en vid informasjonsplikt i forbindelse med vaksiner, hpl. § 10 jf. pbrl. § 3-2.
Det er viktig at faktiske opplysninger blir formidlet, og at de som skal samtykke på vegne av sine barn får all relevant informasjon og ikke kun hører om det som er positivt ved vaksinering.
Hvis det er frykten for at vaksinedekningen kommer til å synke fordi man gir et mer sannferdig bilde av vaksiner, så mener vi at det er noe man i såfall må forholde seg til som en separat sak.
Når det som nå unnlates å informere om en del uheldige hendelser og usikkerhet ved vaksinasjon, vil dette bidra til på sikt å skape et mistillitsforhold til offentlig helsevesen.
Vi anser det også uheldig at det er mange uavklarte spørsmål når det kommer til vaksiner, her en noen momenter som burde komme tydeligere fram når man skal ta stilling til vaksinering:
Vaksiner er ikke testet for karsinogenitet (evne til å forårsake kreft).
Det gjøres omtrent aldri langtidsstudier for bivirkninger av vaksiner
Man har i liten grad gjort studier på effekten av å gi kombinasjonen av mange ulike vaksiner på samme tid. Dette er bare noen få av mange uavklarte spørsmål.
Foreldreansvar:
Foreldreansvar innebærer den rett og plikt foreldre har til å bestemme over barnets personlige forhold, bl.a vergemål, medisinsk behandling, utstedelse av pass, valg av type skole, samtykke til adopsjon, navnevalg, samtykke til ekteskapsinngåelse, innmelding i trossamfunn, samtykke til medisinske inngrep, flytting utenlands.
Hvis foreldrene har felles foreldreansvar, må begge være enige i viktige beslutninger om barnet som for eksempel helsehjelp. Ved manglende samtykke vil resultatet i utgangspunktet bli at helsehjelp ikke kommer i stand, jf. barneloven § 30.
Foreldreansvar i lovens betydning, er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Foreldrene skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser.
Dette betyr at foreldre som ikke har foreldreansvar heller ikke har myndighet til å samtykke på vegne av barnet. Foreldre som har felles foreldreansvar må som utgangspunkt ta avgjørelser om helsehjelp i fellesskap, slik at begge foreldrene må samtykke på vegne av barnet. Dersom en av foreldrene nekter, vil det ikke foreligge noe gyldig samtykke.
Helsehjelp:
I norsk rett er det et klart utgangspunkt at helsehjelp er et frivillig gode basert på pasientens selvbestemmelsesrett. Helsehjelp defineres i lovens § 1-3 som ”handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsepersonell”.
Dette innebærer at det kreves enten samtykke eller annet rettsgrunnlag for at inngrep skal kunne foretas. Et slikt annet rettsgrunnlag kan være bestemmelser om nødrett. Samtykke brukes således som rettslig vilkår for å iverksette helsehjelp. Noen må etter dette uttrykke sin aksept i en eller annen form. I denne sammenheng stilles krav om at vedkommende som skal avgi sitt samtykke innehar den nødvendige kompetanse.
Her vil vi sitere can.jur. og forsker ved institutt for offentlig rett, UiO, Anne Kjersti Befring:
«Foreldre kan nekte visse former for behandling og oppfølging overfor barn. Spørsmålet er da om behandlingsnekten er av slik karakter at barnet ikke får nødvendig helsehjelp. I så fall må barneverntjenesten kobles inn. Det er lagt til grunn at behandlingsnekt når det gjelder vaksine skal aksepteres, tilsvarende at foreldre ønsker å kontrollere barnet hos fastlegen eller en privat lege i stedet for på helsestasjon. Derimot kan det ikke aksepteres at barn lider overlast som følge av at behandling ikke iverksettes.»
Hvorfor er informert samtykke en menneskerettighet?
En artikkel og info-video Barbara Loe Fisher, grunnleggeren av National Vaccine Information Center.
Why Is Informed Consent to Vaccination A Human Right?
«What is informed consent?
Informed consent means you have the legal right to be fully and accurately informed about the benefits and risks of a medical intervention, including a pharmaceutical product, and are free to make a voluntary decision about whether to accept the risk for yourself or your minor child without being coerced or punished for the decision you make. 6 7
Informed consent has guided the ethical practice of medicine since the Doctor’s Trial at Nuremberg after World War II, where the informed consent principle was internationally acknowledged as a human right for individuals participating in scientific research. 8 9 Today, informed consent to medical risk taking also means you have the legal right to be fully and accurately informed by a doctor or medical facility about the benefits and risks of a lab test, surgical procedure, prescription drug or other medical intervention performed on you or your minor child and give your voluntary permission.»
