Av: Kjetil Tveit
En japansk studie i preprint vekker svært alvorlige bekymringer verden over vedrørende blodoverføring fra flere grupper blant de som har tatt mRNA-vaksine mot covid-19, og krever screening av blodgivere.
Den omfattende studien med 164 kildehenvisninger har gått i dybden av denne materien.
Ifølge studien har mRNA-vaksinene blitt assosiert med et bredt spekter av sykdommer som påvirker samtlige organer og systemer i kroppen, inklusivt blodet og nervesystemet.
Studien uttrykker bekymring for at når vi overfører blod fra vaksinerte, kan vi utilsiktet overføre noe av det som forårsaker disse problemene til mottakeren. Studien problematiseres også bloddonasjon fra de som har fått diagnosen longcovid (som også i mange tilfeller mistenkes å skyldes vaksinebivirkninger red.anm.)
De japanske forskerne foreslår derfor spesifikke tester og reguleringer med screening for og kvantifisere disse potensielt skadelige komponentene i blodprodukter før de brukes i overføringer, for å minimere risiko for mottakerne.
Komponentene i blodet som vekker bekymring
Forskerne ser for seg at flere komponenter kan overføres fra vaksinerte blodgivere, som kan føre til komplikasjoner hos mottakeren.
Spikeprotein:
Dette er proteinet som genetiske vaksiner instruerer cellene i kroppen til å produsere for å utløse en immunrespons. Det er bekymring for at rester av spikeproteinet kan forårsake problemer hvis det overføres gjennom blodprodukter.
Lipid nanopartikler (LNP):
Disse brukes i mRNA-vaksiner for å levere mRNA-molekylet inn i cellene. LNP kan ha inflammatoriske egenskaper, og man er bekymret for at de kan forårsake inflammasjon eller andre reaksjoner hos mottakeren av en blodoverføring.
Modifisert mRNA:
Forskerne er bekymret for at rester av dette materialet kan ha uønskede effekter hvis det blir overført gjennom blod.
Immunkomplekser eller autoantistoffer:
I noen tilfeller kan immunresponsen mot vaksinen føre til produksjon av immunkomplekser eller autoantistoffer som kan gi inflammasjon eller autoimmun sykdom.
Egenskaper og bekymringer
Immunogenisitet:
Bekymringen er at spikeproteinet eller andre komponenter fra vaksinen kan være immunogene (dvs., de kan utløse en immunrespons) hos mottakeren av blodprodukter, potensielt føre til inflammasjon eller autoimmune reaksjoner.
Trombogenisitet:
Det er rapportert at både spikeproteinet og LNPs kan bidra til dannelsen av blodpropper (trombogenisitet). Overføring av disse komponentene gjennom blodprodukter kan derfor øke risikoen for trombose hos mottakeren.
Inflammasjon:
Både spikeproteinet og LNPs kan utløse inflammatoriske reaksjoner, som kan føre til skade på vev og organer hos mottakeren av blodoverføringen.
Langvarig tilstedeværelse i kroppen:
Det er usikkerhet om hvor lenge disse komponentene kan vedvare i kroppen etter vaksinasjon eller infeksjon, og om deres langvarige tilstedeværelse kan medføre kroniske helseproblemer.
Forskerne mener at de samme problemene kan oppstå ved organtransplantasjoner.
I tillegg til screening går studien ut med en sterk anmodning om å avslutte vaksineprogrammet med mRNA-teknologi umiddelbart til vi får mer kunnskap om risk versus nytte.
På det mest sårbare når man trenger blod
Når man trenger blod, er man ofte svært syk, og det siste man behøver er nye komplikasjoner fra vaksinerte blodgivere.
For mange av disse mottakerne kan det være avgjørende for om man overlever, at man får friskt blod, og da fortrinnsvis fra uvaksinerte, eller at man – slik studien foreslår – utvikler gode metoder for screening av blodprodukter som kan eliminere de nevnte komponentene.
Hvorfor så mye hemmelighold?
Norske helsemyndigheter tviholder i dag på tallene på vaksinestatus i den store og vedvarende overdødeligheten som startet da vi rullet ut mRNA-vaksinene. Dette er tallene som kan gi oss svar på om vaksinen er synderen i overdødeligheten.
I tillegg burde vi også hatt gode tall på vaksinert og uvaksinert blod, og koblet disse tallene opp mot det helsemessige utfallet hos mottakeren.
Da kunne vi enkelt eliminert bort denne alvorlige og kvalifiserte mistanken fra blant annet Japan, og fortsatt som før, eller vi kunne fått oss en vond aha-opplevelse, men som var viktig kunnskap for å unngå lidelse og å spare liv.
Det største problemet med våre helsemyndigheter i dag, er åpenbart at de mangler vilje til å vite saker og ting.
Uviljen mot å vite forklarer kanskje også hvorfor man i økende grad, og særlig etter 2020 – i samarbeid med mediene – praktiserer kanselleringskultur mot uavhengige forskere og fagfolk som ukentlig får avslag fra redaksjonene i å publisere en tekst.
Det er bare et lite knippe med utvalgte «eksperter» som slipper til. Og disse er beviselig ofte i «modus for markedsføring».
Helsemyndighetene opererer tilsynelatende etter tut og kjør-prinsippet, og eksperimenterer på folket, for deretter å hemmeligholde tallene som kan avsløre fiaskoene.
Med andre ord er vi i en alvorlig situasjon nå. Helsemyndighetene ser ut til å være mer opptatt av å behage multippelt dømte – og dermed kriminelle – legemiddelgiganter, enn å avsløre deres mange bedrag.
Det som er helt sikkert etter å ha lest denne studien, er at Preben Aavitsland den 2 februar 2023, i en artikkel i Nettavisen som handlet om det var trygt å motta blod fra mRNA-vaksinerte givere – ikke hadde den ringeste anelse om hva han pratet om.
Han sa: «Innholdet i koronavaksinen gjør jobben sin raskt og forsvinner så fra kroppen». (Nettavisen)
På dette tidspunktet hadde undertegnede kontaktet Pfizer Norge og spurt om de hadde forskning som viste hvor lenge man har spikeproteiner i kroppen etter bruk av deres mRNA-vaksine.
Det hadde de ikke. Ikke spesifikt på sin egen vaksine, så jeg visste med sikkerhet på dette tidspunktet at Aavitsland ikke kunne vite hva han snakket om. Han tok helt åpenbart en skrøne for anledningen.
For kort tid siden satte professorer sin ære i å uttale seg om tema de hadde forskningsmessig grunnlag for å uttale seg om.
Aavitsland har redusert seg selv til en uforsvarlig, livsfarlig «samfunnspedagog», som bruker sin ufortjente tittel til å markedsføre suspekte medisiner som ikke er tilstrekkelig testet.
illustrasjon: adobe