Den prisbelønte legen Geir Flatabø har fått tilbake autorisasjonen som delvis ble trukket på spekulativt grunnlag i desember 2016.

enigma

I en årrekke har Flatabø implementert vitenskapelig dokumenterte tilnærmingsmåter i sitt arbeide som lege. Enkelte av behandlingsformene har vært ansett som alternative (off-label) og kan på dette grunnlaget ha vekket helsemyndighetens irritasjon. Videre var Flatabø involvert som sakkyndig i en vaksineskadesak som gikk til Høyesterett og ble vunnet av fornærmede. Resultatet ble en langvarig heksejakt fra myndighetens side. Helsetilsynet har nå måttet ta en stor bit av sitt eget – ikke kun sure – men også forgiftede eple.

Avskilting; en straff for helhetlig tilnærming

Avskiltning har blitt en straffemetode brukt mot leger som tenker utenfor boksen og følger nyere både konvensjonell og alternativ forskning. Tidvis tyr de de til off-label behandling for å komme i mål med pasientens plager. Helsinkideklarasjonen for medisinsk etikk omtaler en slik tilnærming i paragraf 37.

37. In the treatment of an individual patient, where proven interventions do not exist or other known interventions have been ineffective, the physician, after seeking expert advice, with informed consent from the patient or a legally authorised representative, may use an unproven intervention if in the physician’s judgement it offers hope of saving life, re-establishing health or alleviating suffering. This intervention should subsequently be made the object of research, designed to evaluate its safety and efficacy. In all cases, new information must be recorded and, where appropriate, made publicly available.

Helsinkideklarasjonen

Dersom nytenkning kombineres med oppvigleri – får myndighetene anledning til å sanksjonere legen med ytterligere tyngde, hvor tap av lisens, omdømme og livsgrunnlag blir utfallet. Flatabø er langt ifra den eneste legen som har lidd denne skjebnen etter å ha forlatt konsensus for å hjelpe sine pasienter og medmennesker. Publikum, som aller helst er av den oppfatning at det finnes en høyere orden basert på rettferdighet og fornuft i byråkratiet – får rollen som ekko av ordregitte bebreidelser fra skygger i statsapparatets irrganger.

Skyggene i det norske helsebyråkratiet

Ifølge leger og advokater som har stiftet bekjentskap med helsetilsynet – følges et spesifikt mønster som langt på vei ligner prosesser gjenkjennbart i større litterære verk – der systemets ofre i blinde omkring sine synder – pines til galskap eller døde i sin maktesløshet.

• Den anklagede legen mottar informasjon om at det foreligger et varsel fra en annen lege. Gjerne fastlegen til en pasient legen har behandlet. I andre tilfeller foregår dette anonymt, hvor den anklagede ikke får innsyn. Felles for sakene er at pasienten selv har vært fornøyd med behandlingen – og gjerne oppnådd bemerkelsesverdig gode resultater. Det er altså ikke pasienten selv som klager legen inn til helsetilsynet.
• Helsetilsynet velger deretter å opprette en tilsynssak. Under denne prosessen blir legens datasystemer og journaler endevendt og gransket – oftest på en brutal og hensynsløs måte hvor legen tilsynelatende burde oppfattes som kriminell. Prosessen bærer videre preg av bakvaskelser hvor irrelevante uttalelser vektlegges og får betydning. Dette foregår fram til man har funnet tilstrekkelig å plukke på. Dette kan gjerne være ubetydelige aspekter; som at legen har foretatt enkelte notater i pasientens journal på engelsk, at et barn med fordøyelsesproblemer blir satt på melkefri diett, eller at legen – måtte gud forby – har foreskrevet et homeopatisk middel.
• Neste steg i prosessen belager seg på begrensning av autorisasjonen. Dette kan befatte seg med retten til å foreskrive ulike preparater. Legen kan også settes under oppsyn av en annen lege som da skal lede legen tilbake på den smale sti. Det foregår også samtaler med fylkeslegen på dette nivået i prosessen.
• Etter noe tid skal helsetilsynet vurdere legens motivasjon for adapsjon. På dette tidspunket fratas gjerne legen retten til å praktisere da de færreste består kondisjonerigstesten. Fordi legen må avvike fra sannheten for å flyte – finner man at de fleste synker til bunns. Rutinerte jurister som har bistått i disse sakene – fremstiller prosessen som en mafiøs heksejakt med enorm ressursbruk. I motsetning kjenner man fra sykehusene til vaklende stabler av klagesaker; høye og skjeve som tårnet i Pisa – spesielt rettet mot kirurger og anestesileger, hvor helsetilsynet bistår med redningsvest framfor å felle de.
• Dersom autorisasjonen først tapes skal det vanligvis svært mye til for å få denne tilbake – og, da kun ved påvist grov forsømmelse og saksbehandlingsfeil fra helsetilsynets side.

Forbudt vitenskap

For Geir Flatabøs vedkommende starter historien med engasjement innenfor urinpeptidanalyse. Man vet ut ifra veldokumentert forskning at dersom tarmen ikke er i stand til å bryte ned ulike proteiner som kasein og gluten – vil disse medføre irritasjon i tarmen. På sikt – etter hvert som betennelsen utvikler seg vil tarmslimhinnene blir tynne (atrofi), hvor kroppen belastets med mangelfullt nedbrutte peptider. Når immunforsvaret eksponeres for peptidene innenfor og i slimhinnebarrieren kan det oppstå immunologiske reaksjoner. Det er disse forholdene, nå avdøde professor Karl Ludvig Reichelt ved pediatrisk forskningsinstitutt ved Rikshospitalet brukte deler av sin karriere på å undersøke. Felles for disse peptidene er at de har en opioidlignende effekt som påvirker hjernen og nervesystemet til sårbare individer.

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20406576

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12168688

https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/forskning-om-gluten-og-schizofreni/224199?x

Likhet for loven?

Gjennom lignende forskningen har det blitt kjent hvordan vaksiner, da spesielt MMR vaksinen kan ha nevropsykiatrisk effekter på barn med gitte predisposisjoner. Dessverre ble denne forskningen trukket da de involverte på falskt grunnlag ble anklaget for uetisk forskning, noe som senere ble motbevist i høyesterett.

Det er naturlig å tenke seg at myndighetene og farmasøytisk industri som sto ansvarlig for å ha påført utallige barn den alvorlige lidelsen; autisme – ble bekymret for den enorme ansvarsbyrden de ble pålagt. Ikke mindre er det sentralt å merke seg at Andrew Wakefild ble felt av et tilsvarende korrupt organ som helsetilsynet, mens hans forskerkollega, Walker-Smith anket nøyaktig samme anklage og ble frifunnet i britisk Høyesterett på samtlige punkter.

https://www.bbc.com/news/health-17283751

https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(97)11096-0/fulltext

Sannheten, Dødssynden og søstra til Jens

Det var mulig i tilslutning til en offentlig debatt i Morgenbladet at Flatabøs praksis i 2016 ble lagt under lupen til helsetilsynet. I 2011 ble det publisert en artikkel som forsvarte Wakefield og hans 12 kollegers forskning. Under mediadisputen som utspilte seg i Morgebladet – ble Camilla Stoltenberg, den gang ansatt i FHI, samt daværende statsminister Jens Stoltenbergs søster – koblet på saken, hvor hun skrev en pinlig feilaktig kronikk i samme avis. Kronikken som senere ble trukket – ble besvart av en sannhetshungrende Flatabø – som sannsynligvis allerede på dette tidspunktet ante konturene av kardinalsynden han var i ferd med å begå.

https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2012/09/13/bristende-barndom

https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2011/03/25/desinformasjon-i-morgenbladet

Flatabø medvirket til seier i vaksineskadesak fremført i Høyesterett

I 2015 var Geir Flataø en av flere sakkyndige i en erstantingsak rettet mot MMR-vaksinering av en ung pasient som hadde utviklet MS i etterkant av prosedyren. Saken gikk helt til Høyesterett, og er en av ytterst få vaksinesaker som er vunnet i norsk rettsvesen.

Som vi allerede vet, på bakgrunn av Wakefield- og MMR-saken, var all verdens helsemyndigheter og farmasøytisk industri i alarmberedskap på dette historiske tidspunktet. De sto i fare for å tape ansikt, ikke minst bli pålagt en økonomisk ansvarsbyrde som kunne bli spikeren i kista for vaksinesaken i uoverskuelig framtid – med tap av et enormt økonomisk inntektsgrunnlag. Det er sannsynligvis overflødig å nevne konsekvensene tillitsbristen ville fått i befolkningen..

Ett år senere; i 2016 – ble Flatabø gjenstand for granskning av helsetilsynet med påfølgende begrensning av autorisasjonen. Det skulle ta han nesten 8 år å bli renvasket.

illustrasjon: Førsteutgaven av «Prosessen» (1925)