Dette er en oversettelse av en eldre artikkel fra HART-gruppen. Artikkelen har verdi fordi det etterhvert har fremkommet mye informasjon omkring de immunundertrykkende forholdene som ligger bak denne tematikken. Et av flere aspekter er utviklingen av IgG4-antistoffer som vi tidligere har omtalt her:
Tekst: Hartgroup.
HART har tidligere blitt angrepet for å ha stilt spørsmål omkring sammenhengen mellom vaksineutrullingen og økt forekomst av covid-dødelighet, hvor man også har sett økt covidforekomst i nær tidsmessig tilslutning til vaksinasjon.
Det foreligger rikelig med med anekdotisk informasjon omkring et slikt årsaksforhold. Regjeringen på Gibraltar registrerte tilfeller som hadde testet negativt like før vaksinasjon. Tallrike sykehjem rapporterte også om utbrudd innen få dager etter vaksinasjon; her , her , her og her .
SAGE kommenterte fenomenet i mars 2021, men har deretter ignorert forholdet:
“The observation that a significant number of people developing [sic] symptoms within a few days of a first dose may suggest some behaviour change following vaccination (and before immunity has developed). It is important therefore that communications around vaccination reinforce the need for safe behaviours to be maintained. It may also be the case that some infections occur during the end-to-end process of vaccination (i.e. including journeys to and from vaccination). The low number of people in the study with symptom onset in the days prior to vaccination is expected, as most people with symptoms would not attend their vaccination appointments. Many of those included in the study would have been vaccinated at a time when community prevalence was very high.”
Dersom man ser bort fra sammenhengene på regionalt- og nasjonalt nivå, samt anekdotene, er det likevel mange studier som viser til dette forholdet. Bevis for at covid-infeksjonsforekomst øker etter vaksinasjon kan derfor ansees som etablert:
- Den opprinnelige Pfizer-studien gjorde funn av 40% flere tilfeller av mistenkt covid hos de vaksinerte framfor placebogruppen (409 mot 287). De kommer med påstanden:
“It is possible that the imbalance in suspected COVID-19 cases occurring in the 7 days post vaccination represents vaccine reactogenicity with symptoms that overlap with those of COVID-19.”
Pfizer kunne selvsagt besvart spørsmålet ved å sørge for at alle med mistenkt covid ble skikkelig testet. I en egen innsending innrømmer de at 1 av 7 (699 personer) som hadde mistanke om covid i løpet av de første 7 dagene etter den andre dosen, ikke hadde noe testresultat. De hevder at dette tallet var lite, hvor det kun var 910 positive testresultater i løpet av hele studien. Hvorfor sørget Pfizer ikke for tilstrekkelig testing i denne perioden? - En dansk artikkel, publisert i februar 2021, viste 40 % økt risiko for covid de to første ukene blant vaksinerte sykehjemsbeboere, dette til tross for at man ikke vaksinerte på sykehjem med pågående utbrudd. De kommenterte ikke årsaken til denne effekten.
- I februar 2021 ble det lekket et dokument fra Pfizer og det israelske helsedepartementet – som viste en økt rate av covid den første uken etter vaksinasjon. Det endelige publiserte studien unnlater å nevne perioden for funnene.
- En egen artikkel som ser på israelske data uttales:
“Surprisingly, daily incidence increases strongly after vaccination till about day 8, approximately doubling. Whilst it is not possible to know for certain why this may be the case, there have been concerns that people may believe they are protected as soon as they have had or (indeed have scheduled) their first injection and so start engaging in risky behaviour more than previously.” - I mars 2021 publiserte PHE en artikkel som senere ble akseptert av BMJ, hvor man fant at oddsen for å teste positivt i løpet av de første 9 dagene etter vaksinering var 48 % høyere enn hos de uvaksinerte. De skriver:
“During the first few days after vaccination (before an immune response would be anticipated), the odds of vaccinated people testing positive was higher, suggesting that vaccination was being targeted at those at higher risk of infection.”
Det ser ut til å være forvirring omkring forskjellen mellom personer som har større risiko for komplisert utfall fra covid – i motsetning til personer som har størst risiko for å bli smittet. De to burde være motsatte grupper, tatt forsøkene på skjerming/isolering i betraktning.
Forskerne uttaler:
“An alternative explanation that vaccination caused an increased risk of covid-19 among those vaccinated before 4 January through some immunological mechanism is not plausible as this would also have been seen among those vaccinated from 4 January, as well as in clinical trials and other real world studies. Another explanation that some aspect of the vaccination event increases the risk of infection is possible, for example, through exposure to others during the vaccination event or while travelling to or from a vaccination site. However, the increase occurs within three days, before the typical incubation period of covid-19.“
Det er tydelig at fenomenet omkring infeksjon hos nyvaksinerte har blitt observert i kliniske studier og andre undersøkelser. Mekanismer diskuteres ytterligere. - I april 2021 publiserte medlemmer av SAGE en rapport som viser 400 % økning i symptomatisk covid innen 7 dager etter vaksinasjon hos sykehusinnlagt befolkningen. De skriver:
“We observed an abundance of patients admitted to hospital within 7 days of vaccination (Figure 3). Discussed below are potential reasons for this trend in admissions:
• Most vaccinated hospitalised patients were infected shortly before or around the time of vaccination, and the remainder after vaccination but before immunity had developed (immunisation).
• Elderly and vulnerable people who had been shielding, may have inadvertently been exposed and infected either through the end-to-end process of vaccination, or shortly after vaccination through behavioural changes where they wrongly assume they are immune.
• An additional hypothesis, that we cannot exclude in this analysis, is that some people had recent asymptomatic COVID-19 and vaccination precipitated admission. Previously asymptomatic or pauci-symptomatic PCR positive patients may experience symptoms likened to COVID-19 symptoms including fever due to vaccination. This happens within 48 hours of the vaccination and usually resolves within 48 hours.“ - I en studie fra Brasil, senere publisert i Lancet, fant man 69 % høyere forekomst av covid hos nyvaksinerte helsearbeidere (HCWs) sammenlignet med uvaksinerte de første 13 dagene etter vaksinasjon. Forfatterne tilskrev den betydelig høyere frekvensen, endring i eksponeringsrisiko eller testadferd for perioden. De skriver:
“There are several possible explanations for the observed positive association: HCWs prioritised for vaccination could have been at higher risk of SARS-CoV-2 exposure than those who were vaccinated later; HCWs were unlikely to receive a positive test in the time immediately preceding their vaccination (reverse causation); or recently vaccinated individuals only sought testing for more severe symptoms, which were more likely to be due to SARS-CoV-2”
Det eneste begrunnelsen de gir for å understøtte disse påstandene er lenker til spekulasjoner hos forfatterne fra studiene oppført som 2 og 5 ovenfor. - I en studie av den amerikanske sykehjemsbefolkningen publisert i juli 2021 ble resultatene rapportert fra dag én etter vaksinasjon. Etter å ha ekskludert vaksinasjonsdagen, hvor de som testet positivt hadde mindre sannsynlighet for å bli vaksinert, var prosentandelen som testet positivt de første 14 dagene 4,3 % blant de vaksinerte, men bare 3,5 % blant de uvaksinerte. I løpet av hele studien, fra 17. desember 2020 til 31. mars 2021, hadde 1 249 av 18 242 vaksinerte innbyggere covid (6,8 %) sammenlignet med 270 av 3 990 uvaksinerte beboere (6,8 %).
- Et papir fra Qatar , publisert i oktober 2021, bemerket negativ vaksineeffektivitet dagene etter den første dosen – dvs. høyere forekomst av covid hos vaksinerte:
“Vaccine effectiveness for participants at 0 to 13 days after the first dose was just below zero, possibly suggesting a negative bias. However, this has also been observed elsewhere for both Covid-19 vaccines and other vaccines. This effect may reflect differences in social behavior at or after vaccination or an immunologic effect.”
De fleste studier utelater bevisst henvisning til de to første ukene etter vaksinasjon. Unnskyldningen om at vaksinasjon ikke kunne ha effekt før 14 dager har blitt brukt for å ignorere denne perioden. Mulig også for å gruppere infeksjonene med data for de uvaksinerte slik at perioden på 14 dager ser mer gunstig ut. Siden det tar litt tid før vaksinasjon gir beskyttelse, har mange forskere nektet å rapportere om den perioden, og dersom kun etter betydelige justeringer av rådataene.
Oppsummert er bevisene for økt infeksjonsrate i de første to ukene etter vaksinasjon godt etablert. Den publiserte litteraturen tilskriver dette fenomenet disse forholdene:
- Økt risikoatferd etter vaksinasjon
- Målrettet vaksinasjon av de som har størst risiko for å bli smittet
- Vaksinasjonsprosessen resulterer i økt eksponeringsrisiko
- En immunologisk effekt
Påstander om endring i atferd etter vaksinasjon er ikke støttet av noen bevis. Det er høyst usannsynlig at beboere i omsorgsbolig har hatt noen mulighet til å endre atferd, likevel så man fenomenet også i denne populasjonen. Den økte risikoen den første uken eller to etter vaksinasjon er i størrelsesorden 40-60 %. For å sette det i sammenheng, hadde helsepersonell 48 % høyere infeksjonsrate sammenlignet med andre arbeidere. Ideen om at en endring i atferd hos eldre for den perioden ga tilsvarende risiko som å jobbe som helsepersonell tåler neppe ikke gransking. Muligheten for at vaksinasjonssentre kan være superspreader-lokalisasjoner er verdt å vurdere. Sannynligheten for stadig infisert vaksinatører på sykehjemhjemmene er heller ikke en sannsynlig påstand. Derimot er mangelen på inkubasjonsperiode mellom vaksinasjonshendelsen og den økte infeksjonsrisikoen et aspekt som kan antyde sammenheng med vaksinasjon.
En fersk vaksineoppfølgingsstudie fra Israel med nesten 500 kvinner under 61 år, fant man at fem av dem utviklet helvetesild i løpet av de to første ukene etter vaksinasjon. Helvetesild er forårsaket av vannkoppeviruset som ligger i dvale, med mindre immunforsvaret er undertrykt, og viruset reaktiveres. Infeksjonsraten var femti ganger høyere enn det som kunne forventes i denne populasjonen. Dette er bevis på at immunsystemet ikke er i stand til å holde virus i sjakk etter vaksinasjon. Kanskje immunsystemet er så bundet opp med å håndtere vaksineeffektene at det ikke er kapasitet til å utføre sin normale funksjon.
Det er fortsatt diskusjon rundt hva som forårsaker de høye infeksjonsratene umiddelbart etter vaksinasjon, men det faktum at dette skjer, lar seg ikke bestride.
I løpet av våren 2021 fortsatte vaksineringen, mens tilfellene falt. Dette kan skyldes at bare en underpopulasjon er svært mottakelig for hver variant, og når den mottakelige populasjonen har blitt infisert, vil det skje en utsettelse til en ny virusvariant angriper. Den økte frekvensen etter vaksinasjon kan ha fremskyndet denne prosessen, indikert ved at covid-dødsfall i Storbritannia (området under kurven), ligner på EU, men med en tidligere distribusjon i forbindelse med utrullingen av vaksinen
Tanken om at en vaksinasjon kan øke risikoen for infeksjonen den er ment å forebygge er en skandale – forsterket av at klare bevis har blitt ignorert.
illustrasjon adobe
