WHOs pandemiavtale godkjent av medlemslandene, og innleder en farlig ny verdenshelseorden

19. mai 2025 tok Verdens helseorganisasjon (WHO) et historisk, men dypt bekymringsfullt skritt: Medlemslandene godkjente offisielt, gjennom komité A i Verdens helseforsamling, WHOs pandemiavtale – en omfattende global traktat som nå forventes formelt vedtatt i plenumsmøtet tirsdag 20. mai.

Av Nicolas Hulscher, MPH

Denne avtalen, som ble hyllet av WHOs ledelse som et milepælsverktøy for «rettferdighet», «solidaritet» og «vitenskapsbaserte» pandemiresponser, inneholder alarmerende bestemmelser som truer nasjonal suverenitet, institusjonaliserer nødtiltak og forankrer WHO som den sentrale koordinerende myndigheten i framtidige helsekriser.

Hvorfor det er viktig at USA trekker seg fra WHO

Den 20. januar 2025 signerte president Donald Trump en presidentordre som igangsatte USAs utmelding av WHO, med henvisning til COVID-19-feilene, mangelen på reformer og uforholdsmessig stor amerikansk finansiering. Tiltaket satte all fremtidig amerikansk finansiering på pause, avsluttet forhandlingene om pandemiavtalen og kalte tilbake amerikansk personell. Utmeldingen trer i kraft med full kraft 22. januar 2026.

https://steigan.no/2025/01/donald-trump-trekker-usa-fra-who-og-parisavtalen/embed/#?secret=2vKfCSOrkY#?secret=ttBz6zYnzu

Denne utgangen beskytter USA fra å være juridisk bundet av denne traktatens omfattende forpliktelser:

Viktige bekymringer skjult i WHOs pandemiavtale

▶ Koordinert WHO-styring som legger press på nasjonal politikk

Selv om artikkel 3 bekrefter nasjonal suverenitet, skaper avtalen – som ble vedtatt i henhold til artikkel 19 i WHOs grunnlov – bindende internasjonale forpliktelser for partene når den er ratifisert (artikkel 31–33). Den gir WHO myndighet til å koordinere pandemiresponser gjennom:

  • Et globalt system for tilgang til og fordelsdeling av patogener. (artikkel 12)
  • Et globalt forsyningskjede- og logistikknettverk (GSCL). (artikkel 13)
  • En koordinerende finansiell mekanisme for pandemirespons. (artikkel 18)
  • Nasjonale strategier for pandemiplanlegging, overvåking og kommunikasjon .(artikkel 4, 6, 16)

Når den er ratifisert, forventes det at landene samkjører innenrikspolitikken med WHO-ledede systemer, og underlegger nasjonal beslutningstaking internasjonal innflytelse.

▶ Vaksiner for nødbruk med hurtiggodkjenninger

Avtalen fremmer fremskyndede regulatoriske godkjenninger og WHOs liste over nødbruk under pandemier (artikkel 8.2). Den oppmuntrer til tilpasning av regelverket og oppfordrer produsenter til å allokere 20% av sin sanntidsproduksjon av vaksiner og terapier til WHO, inkludert 10% som donasjon (artikkel 12.6). Dette betyr global utplassering av flere eksperimentelle injeksjoner.

▶ Ingen innebygd ansvar eller erstatning for skader

Selv om massedistribusjon av mottiltak mot pandemien fremmes, inneholder avtalen ingen bindende bestemmelser om kompensasjon. Resolusjon OP15.10 fra forsamlingen ber bare WHO om å utvikle «ikke-bindende råd» om håndtering av juridiske risikoer knyttet til nye pandemivaksiner, og overlater ansvaret til de enkelte nasjonene.

▶ Legger grunnlaget for vaksinepass og digital overvåking

Artikkel 6.3 pålegger utvikling av interoperable nasjonale helseinformasjonssystemer. Artikkel 8.4 oppfordrer til regelverksavhengighet, og artikkel 16 fremmer risikokommunikasjon på befolkningsnivå og «pandemikunnskap». Selv om vaksinepass ikke er eksplisitt navngitt, støtter strukturen globale digitale samsvarsmekanismer knyttet til immunisering og overvåking.

▶ Blir bindende for ratifiserende land

Avtalen ble vedtatt i henhold til artikkel 19 i WHOs grunnlov (resolusjon OP1) og blir juridisk bindende etter at 60 land ratifiserer den (artikkel 31–33). Når den er trådt i kraft, forplikter den partene til å delta i WHO-ledede koordinerings- og responsrammeverk under erklærte pandemiske nødsituasjoner, selv om nasjonal lovgivning ellers ville avvike.

Hvorfor dette er dårlig

  • Nasjonale myndigheter vil bli presset til å tilpasse lovene sine til globale påbud
  • Eksperimentelle produkter ville bli raskt distribuert uten tilstrekkelige sikkerhetsdata
  • Legitim vitenskapelig dissens kan bli stemplet som feilinformasjon
  • Hele befolkninger kan bli tvunget til å etterkomme regler uten garantert erstatning for skade

USAs utmelding av WHO var et viktig og strategisk trekk – for å beskytte nasjonal suverenitet og medisinsk frihet. Andre land ville gjøre klokt i å følge etter før de ble bundet av WHOs omfattende globale mandater.


NYHETER – Trump signerer presidentordre om å trekke seg fra Verdens helseorganisasjon

Denne artikkelen ble publisert av Focal Points.

Oversatt artikkel hentet fra steigan.no

illustrasjon: adobe

BLI MEDLEM ELLER STØTTEMEDLEM

Støtt vår sak ved å tegne et medlemskap eller send oss et bidrag – vi trenger din støtte i vårt videre arbeide.

Støtt saken

Vipps oss i dag på:

139906