Sjokkerende informasjon om pandemien fra Epstein-dokumentene i vedlagte rapport.
Jeffrey Epsteins grove misbruk av mindreårige har med rette rystet verden. Men dokumentene som nå er offentliggjort peker mot en langt mer systemisk side av saken som knapt er belyst: Epsteins rolle i å bygge opp et økonomisk og strategisk rammeverk rundt Bill Gates der pandemier, over mange år, ble gjort til noe man kunne forutse, planlegge for, investere i og tjene på.
I dette materialet fremstår Bill Gates ikke bare som filantrop, men som en sentral aktør i oppbyggingen av en pandemiarkitektur der vaksiner, beredskap og krisehåndtering ble koblet til finansielle strukturer med innebygd avkastning. Epstein fungerte som mellomledd og strategisk operatør i dette systemet, med direkte tilgang til Gates, banker, fond, forsikringsselskaper og politiske nettverk.
Dokumentene viser hvordan arkitekturen ble bygget steg for steg gjennom donorstyrte fond, utenlandske vaksinestrukturer, investeringer der offentlig sektor tok hovedrisikoen, pandemisimuleringer, forsikringsordninger med automatiske utbetalinger ved pandemier, ferdig utviklede teknologiplattformer og målrettet plassering av personer i nøkkelposisjoner. Samtidig forutsatte systemet noe mer enn økonomiske mekanismer: Samfunnsmessig programmering, gjennom narrativ kontroll, håndtering av det som ble definert som «desinformasjon», og tett koordinering mellom myndigheter, medier og internasjonale institusjoner.
I dette bildet trer også Norge tydeligere frem. Norske politikere, norske institusjoner og norske skattepenger ble del av det globale vaksine- og beredskapskomplekset. Navn som Gro Harlem Brundtland og Erna Solberg inngår i et landskap der norsk helseidealisme fikk global innflytelse. Samtidig kobles også Terje Rød-Larsen og International Peace Institute til pandemiberedskapsarbeid i direkte kontakt med Gates-systemet, og i dokumentert samspill med Epstein. Idealistisk diplomati, global helse og internasjonal maktpolitikk ble over tid vevd sammen med finansielle interesser.
Denne teksten er en norsk oversettelse av rapporten skrevet av Sayer Ji, basert på dokumenter fra Epstein-arkivet. Rapporten viser hvordan pandemier gradvis ble gjort til en styrbar og investerbar kategori gjennom samspill mellom finans, filantropi, vaksineutvikling, forsikring, simuleringer, politisk samordning og mediehåndtering.
For oss i Norge er dette ikke en fjern historie. Som Aftenposten tidligere har dokumentert i artikkelen Når global helse blir business, har Norge hatt en uvanlig sentral rolle i utviklingen av disse strukturene. Rapporten tilfører tidslinjer og dokumentasjon som viser at mye av dette var etablert lenge før covid-19.
Dette er ikke en tekst om å skape et virus. Det er en tekst om hvordan kriser kan forberedes økonomisk, politisk og psykologisk. Og om hvorfor det vi ble fortalt var beredskap, i lys av dokumentene også må forstås som strategi.
Følgende rapport er lånt og oversatt til norsk av ChatGPT:
AVSLØRING: Epstein-dokumentene belyser en 20 år lang arkitektur bak pandemier som forretningsmodell, med Bill Gates i sentrum av nettverket
Av Sayer Ji – 2. februar 2026 (oversatt av ChatGPT)
Original-artikkelen kan leses her på Substack:
Inne i JPMorgan–Gates–Epstein-pipelinen: donorstyrte fond, vaksinefinansiering og arkitekturen for forhåndsposisjonert profitt.
Da verden møtte COVID-19, var det finansielle, filantropiske og institusjonelle maskineriet for å håndtere og tjene på en pandemi allerede på plass.
Selv om Epstein-dokumentene har gjenopplivet granskningen av enkelte relasjoner, ligger deres dypere betydning i hvordan de krysser en langt lengre og i stor grad uutforsket tidslinje. Offentlige registre, institusjonelle initiativer og finansielle instrumenter indikerer at de konseptuelle grunnlagene for pandemiberedskap som en styrt finansiell og sikkerhetsmessig kategori begynte å ta form på slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, i takt med at filantropisk kapital, global helseforvaltning og risikofinansiering i økende grad konvergerte. Etter finanskrisen i 2008 akselererte dette rammeverket raskt, og ble utvidet gjennom reassuransemarkeder, parametriske utløsere, donorstyrte finansieringsstrukturer og globale simuleringer, flere år før COVID-19 gjorde arkitekturen synlig for offentligheten.
Hva denne undersøkelsen undersøker og hva den ikke undersøker
Denne undersøkelsen er ikke opptatt av opprinnelsen til COVID-19 i seg selv. Den undersøker i stedet hva som allerede var på plass før viruset dukket opp. Med utgangspunkt i interne e-poster, finansielle avtaler, tekstmeldinger og planleggingsdokumenter, særlig fra perioden 2011 til 2019, da mange av disse systemene gikk fra å være konseptuelle til operative, viser materialet at pandemier og vaksiner allerede ble behandlet som etablerte finansielle og strategiske kategorier. Investeringsinstrumenter, donorstyrte fondstrukturer, simuleringsprogrammer og reassuranseprodukter ble ikke improvisert som respons på en krise. De ble videreutviklet og utvidet innenfor en arkitektur hvis fundamenter ligger mer enn et tiår før COVID-19-perioden. Øvelser som Event 201 viser tydelig at koronaviruspandemier ikke var hypotetiske abstraksjoner, men eksplisitt modellerte scenarier, integrert i finansiell, filantropisk og politisk planlegging lenge før COVID-19 oppstod.
Sammendrag
- Vaksiner som kapitalstrategi: Interne e-poster fra JPMorgan fra 2011 viser at Jeffrey Epstein ga råd til bankens øverste ledelse om hvordan et Gates forankret donorstyrt fond skulle presenteres, der han insisterte på at presentasjonen måtte inneholde formuleringen «additional money for vaccines», og instruerte opprettelsen av en «offshore arm», særlig for vaksiner.
- Pandemier som finansieringsvertikal: En epostutveksling fra 2017 mellom Epstein, Gates og Boris Nikolic omtaler «pandemic» som et «key area» for donorstyrte fondstrukturer, tre år før COVID 19.
- Pandemisimulering som karrierekreditt: En iMessage samtale fra januar 2017 hentet fra Epsteins telefon viser at en medarbeider lister «pandemics (just did pandemic simulation)» som en profesjonell meritt, samtidig som det diskuteres karriereplassering i Gates sitt private kontor, Boris Nikolics Biomatics Capital, Mercks vaksinteam og Swiss Re sine pandemireassuranseprodukter.
- Krise som investerbart aktivum: Et notat fra Gates Foundation beskriver Global Health Investment Fund som et «impact investment» verktøy rettet mot avkastning på fem til sju prosent på legemidler og vaksiner, støttet av en garanti som dekker seksti prosent av hovedstolen.
- Simulering som teknisk leveranse: Et internt dokument fra 2017 om omfang og leveranser fra bgC3, Gates sitt private kontor, lister «strain pandemic simulation» side om side med nevroteknologi og nasjonale forsvarsapplikasjoner.
- Pandemiberedskapsnettverket: Et brev fra Gates Foundation fra 2015 bekrefter koordinering om pandemiberedskap med International Peace Institute, ledet av Terje Rød Larsen, som er dokumentert som middagsgjest hos Epstein, mens Epstein parallelt formidler Gates sin offentlige pandemikommunikasjon til Rød Larsen.
Prolog: Arkitekturen du ikke var ment å legge merke til
Ingen bygger en brannstasjon etter at brannen har brutt ut. Det ville vært reaktivt. Det dokumentene nedenfor avdekker, er noe annet. Noe som ligner mer på en brannstasjon bygget ved siden av en fabrikk som lagrer brannfarlige stoffer, eid av de samme menneskene som skrev byggeforskriftene.
E-postene, avtalene, tekstmeldingene, investeringsnotatene og omfangsdokumentene som er gjennomgått i denne rapporten, beviser ikke at COVID 19 ble fremstilt eller bevisst sluppet. Det er et eget bevisspørsmål. Det de derimot viser, med aktørenes egne ord, er at pandemier og vaksiner ble behandlet som etablerte finansielle og strategiske kategorier flere år før noen erklært pandemi, fullt utstyrt med kapitalstrukturer, juridiske rammeverk, kommunikasjonsstrategier, patentporteføljer, simuleringsprogrammer, reassuranseprodukter og øvelser.
Personene som bygget disse strukturene var ikke folkehelsemyndigheter som reagerte på nye trusler. De var finansfolk, strateger i private kontorer, farmasøytiske toppledere og dømte mellomledd som opererte i styrerom hos JPMorgan, utarbeidet omfangsdokumenter i Gates sitt private kontor, koordinerte på tvers av offshore jurisdiksjoner og formidlet karriereplasseringer inn i vaksinteam og enheter for pandemireassuranse.
Dette skillet er avgjørende. Beredskap er et offentlig gode. Forhåndssamordning av profitt, makt og narrativ kontroll rundt en forutsagt krisekategori er det ikke, og dokumentene som følger viser hvor lett en slik samordning glir fra offentlig tjeneste til systemisk utnyttelse.
Spørsmålene: JPMorgan kommer til Epstein
Før formuleringene som senere skulle definere denne saken, «money for vaccines», «offshore arm», «strain pandemic simulation», fantes det et spørreskjema. Og spørreskjemaet forteller hvem som hadde kontrollen.
Den 17. februar 2011 sendte Juliet Pullis, en leder i JPMorgan som arbeidet under Jes Staley, en e-post til Jeffrey Epstein med en strukturert liste med spørsmål. Hun forklarte at Staley hadde bedt henne videreformidle dem. Spørsmålene kom fra «JPM teamet som setter sammen noen ideer for Gates».
Kilde: E-posttråd med tittelen «Re: from Jes», datert 17.–18. februar 2011. (EFTA00904739–40)
Spørsmålene var presise og operative. Hva er sponsorens mål. Er anonymitet viktig. Forventes det at JPMorgan skal gi råd eller gjennomføre. Hvem styrer investeringene, hovedstolen eller de individuelle donorene. Hvem styrer tildelingene. Hvilken teknologisk plattform forventes brukt.
Dette er ikke et kjølig salgsfremstøt. Dette er en stor Wall Street bank som ber en domfelt sexforbryter om å definere arkitekturen for et Gates tilknyttet veldedig fond. JPMorgan tilbød ikke Epstein en plass ved bordet. De ba ham designe bordet.
Epsteins svar, sendt samme kveld, er bemerkelsesverdig flytende. Han beskriver et donorstyrt fond i regi av JPMorgan med et «stellar board», delt opp i investeringskomité og fordelingskomité. Han viser til Giving Pledge, Gates Buffett programmet der milliardærer forplikter seg til å gi bort mer enn halvparten av sin nettoformue, og bemerker at mer enn seksti milliarder dollar allerede var lovet bort. Deretter identifiserer han åpningen:
«The next step is unknown. They all have a tax advisor, but have no real clue on how to give it away.»
Han beskriver fondets forhold til banken i et språk som går langt utover rådgivning: «JPM would be an integral part. Not advisor… operator, compliance.» Han ser for seg banken ikke som en konsulent som anbefaler alternativer, men som den operative ryggraden i strukturen, ansvarlig for etterlevelse, administrasjon og gjennomføring av investeringer.
Jes Staley sitt svar på alt dette besto av to ord: «We need to talk.»
Setningen som burde få deg til å stoppe opp
Fem måneder senere, i juli 2011, sendte Epstein en intern e-post til Jes Staley, der Boris Nikolic, Bill Gates’ sjefsrådgiver for vitenskap og teknologi, nå var kopiert inn. E-posten beskriver det foreslåtte donorstyrte fondet i mer utviklede og konkrete termer. Midt i det operative språket ligger en formulering det er verdt å lese to ganger:
«Et silobasertforslag som vil skaffe Bill mer penger til vaksiner.»
Kilde: E-post med tittelen «GATES…», datert 26. juli 2011 (EFTA01860211.pdf)
Ikke «mer forskning». Ikke «beredskapskapasitet». Ikke «folkehelserobusthet». Penger. Til vaksiner. Det er språket til kapitaldannelse, ikke til veldedighet.
Administrerende direktørs spørsmål, den straffedømtes svar
Tre uker senere, den 17. august 2011, sendte Mary Erdoes, administrerende direktør for JPMorgan Asset and Wealth Management, en e-post direkte til Jeffrey Epstein med et nytt sett strukturerte spørsmål i forkant av et kommende møte. Hun skrev fra Maroon Bells i Colorado, på ferie, og kopierte Jes Staley.
Spørsmålene hennes var presise. Hvilken rolle vil Gates Foundation ha i forhold til andre donorer. Hva er profilen til potensielle donorer, inkludert skattemessig status. Hvor viktig er anonymitet. Er sammenslåing av investeringer en kjernefunksjon. Hva er det potensielle finansieringsomfanget. Hva er tidslinjen for lansering.
Kilde: E-post med tittelen «Re: Questions», datert 17. august 2011. (EFTA01256269)
Epsteins svar, sendt innen få minutter, er vidtrekkende. Ingen innflytelse fra stiftelsen på investeringene. Donorene velger fra skreddersydde porteføljer eller forhåndsdefinerte «siloer», et konsept tilsvarende et verdipapirfond. Fondet ville i hovedsak være amerikansk i starten, men, legger han til:
«However we should be ready with an offshore arm — especially for vaccines.»
Han anslår «milliarder av dollar» i løpet av de to første årene og «titusener av milliarder innen år 4». Tidslinjen, skriver han, «depends only on JPM ability to organize, legal, structure, internet presence, staffing». Flaskehalsen er ikke Gates. Den er ikke donorene. Det er bankens kapasitet til å bygge det Epstein allerede har utformet.
Fondet skulle eksistere i evighet, med mekanismer for etterfølgelse. Ikke et tematisk fond som fases ut. Ikke et tidsavgrenset initiativ. Et permanent instrument, konstruert for å overleve sine skapere.
Han legger også til at fondet ville ha «access to the current Foundation’s pools of targets», samtidig som det skulle «looking for both new opportunities with metrics for success». I én enkelt e-post har Epstein skissert et kjøretøy med global rekkevidde, offshore fleksibilitet, evig varighet og direkte tilgang til Gates Foundations eksisterende pipeline.
Administrerende direktør for JPMorgan Asset and Wealth Management, med to billioner dollar under forvaltning, ba ikke om en etterlevelsesvurdering av dette. Hun varslet ikke om kilden. Hun ba om svar før den 31., og hun fikk dem samme kveld, fra en mann hvis e-postsignatur lød: «It is the property of Jeffrey Epstein.»
Å tjene penger på en veldedig organisasjon
Elleve dager senere, den 28. august 2011, sendte Epstein en oppfølgende e-post til Staley og Erdoes der han skisserte konseptet for det donorstyrte fondet i enda større detalj. Strukturen han beskriver er ikke et typisk veldedig kjøretøy. Det er en finansiell plattform.
Fondet skulle være knyttet «initially just to the Gates program». Minimumsgave: hundre millioner dollar. Forventet skala: hundre milliarder dollar innen to år. Strukturen skulle inkludere rådgivende styrer, investeringskomiteer, tildelingskomiteer, administrasjon etter modell av et verdipapirfond, verdsettelsestjenester for illikvide eller «funky assets», samt investeringsforvaltning satt ut til Highbridge, et hedgefond tilknyttet JPMorgan.
Deretter kommer setningen som erkjenner motsetningen i kjernen av hele konstruksjonen:
«The tension is making money from a Charitable Org. Therefore the money making parts need to be arms length.»
Kilde: (EFTA01835356)
Arkitekten bak denne strukturen, en mann dømt for seksualforbrytelser mot mindreårige, erkjenner eksplisitt at konstruksjonen er utformet for å generere profitt under det juridiske dekketøyet veldedighet. Den foreslåtte løsningen er ikke å fjerne profittmotivet, men å tilsløre det gjennom en «arm’s length» separasjon.
«Bill er fryktelig frustrert»
Den samme e-postutvekslingen fra august 2011 inneholder et annet avslørende avsnitt. Epstein, i en e-post til Erdoes, beskriver Bill Gates sin følelsesmessige tilstand knyttet til fremdriften i prosjektet:
«Bill er fryktelig frustrert. Han ønsker å styrke noen av tingene som fungerer, uten å ta bort fra dem som ikke gjør det… derfor må det forklares at dette vil muliggjøre ‘additional money for vaccines’, og dette må inkluderes i presentasjonen.»
Kilde: E-post med tittelen «Re: Questions», datert 17. august 2011. (EFTA01301108)
Denne setningen forteller oss fire ting på én gang. For det første at Epstein snakker med direkte kjennskap til Gates’ interne følelsesmessige tilstand. For det andre at han former JPMorgans presentasjonsstrategi. For det tredje at vaksinefinansiering er kroken, den narrative begrunnelsen for den finansielle strukturen. Og for det fjerde at det er Epstein som dikterer hva som «må inkluderes» for å få avtalen i havn.
I den samme korrespondansen beskriver Epstein Gates Foundation som «a very very sensitive bunch that has spent billions… there is little that can be held up as a great success and even polio is not yet finished». Dette er ikke en analyse av filantropi. Det er klienthåndtering. Epstein veileder en Wall Street leder i hvordan man skal håndtere usikkerhetene til en milliardær, nemlig Bill Gates.
Hvorfor donorstyrte fond er viktige
En kort avklaring for lesere som ikke er kjent med den finansielle arkitekturen som står i sentrum av denne saken.
Donorstyrte fond er ikke ulovlige eller iboende misbrukende. De er utbredte veldedige strukturer som gir donorer rett til umiddelbart skattefradrag, samtidig som de beholder rådgivende innflytelse over hvordan bidraget investeres og senere deles ut som tildelinger. Fidelity, Schwab og Vanguard driver alle donorstyrte fond. De er en del av hovedstrømmen.
Det som gjør dem relevante her, er skala, ugjennomsiktighet og timing. Når donorstyrte fond utformes for evig varighet, offshore fleksibilitet, minimumsbeløp på hundre millioner dollar og en investeringslogikk i første rekke når deres uttalte formål ikke bare er veldedig utdeling, men å generere avkastning gjennom strukturer som hedgefond og strukturerte produkter, da viskes grensen mellom filantropi og finansiell ingeniørkunst ut på måter offentlig tilsyn sjelden trenger inn i.
Skattefordelen er umiddelbar. Den veldedige utdelingen kan utsettes på ubestemt tid. Og investeringsavkastningen som skapes i mellomtiden, akkumuleres innenfor en skattefritatt struktur. Når Epstein skriver at «the tension is making money from a charitable org» og foreslår «arm’s length» separasjon som løsning, beskriver han ikke et misbruk av systemet, men et system som fungerer nøyaktig slik det er designet, i en skala de fleste tilsynsmyndigheter aldri forutså.
For lesere som ønsker et samtidig eksempel på hvordan ugjennomsiktighet i donorstyrte fond kan krysse politisk innflytelse og grenseoverskridende påvirkning, se: Foreign Influence Exposed: Schwab Charitable Fund Joins UK Based Attack on US Free Speech.
Impactinvestering: Når krise blir en aktivaklasse
Hvis e-postene fra 2011 viser salgsfremstøtet, avslører et separat orienteringsdokument fra Gates Foundation filosofien i sin modne form.
Et konfidensielt orienteringsnotat på 15 sider, utarbeidet til et panel arrangert av JPMorgan den 23. september 2013, beskriver Global Health Investment Fund som «det første investeringsfondet med fokus på utvikling av legemidler og vaksiner innen global helse». Fondet retter seg eksplisitt mot finansiell avkastning i størrelsesorden fem til sju prosent, samtidig som all investorkapital tilbakebetales.
Kilde: Orienteringsnotat med tittelen «JPM Panel – Launch of the Global Health Investment Fund». (0EFTA01103797)
Mekanismen for å redusere risiko for private investeringer er avgjørende. Gates Foundation og andre partnere stiller en garanti som dekker seksti prosent av hovedstolen, noe som betyr at investorer kunne delta i utvikling av vaksiner og legemidler mens størstedelen av nedsiderisikoen ble absorbert av filantropisk og statlig kapital.
Dette er den strukturelle logikken i pandemifinansiering lagt åpent fram. Offentlig risiko, filantropisk sikkerhetsnett, privat oppside. Vaksiner og globale helseverktøy omdefineres ikke som offentlige goder som finansieres og deretter legges bort, men som investerbare aktiva der risikoprofilene bevisst konstrueres for å tiltrekke kapital.
Pandemiberedskapsnettverket: Gates, Epstein og International Peace Institute
De foregående delene av artikkelen følger pengene. Denne følger møteinvitasjonene, og de leder til de samme stedene.
Den 9. mars 2015 skrev Amy K. Carter, assisterende direktør for Family Interest Grants i Bill & Melinda Gates Foundation, til Terje Rød-Larsen, president i International Peace Institute, angående IPIs forslag om «a convening of experts to discuss how we can most effectively address and prevent pandemics».
Kilde: Brev fra Gates Foundation til International Peace Institute, 9. mars 2015. (EFTA02713880 / EFTA_R1_02137620)
Stiftelsen avslo å finansiere samlingen, men bekreftet samtidig at mange av gruppene i IPIs forslag «allerede var i dialog med ansatte i Gates Foundation om pandemiberedskap og respons» i forkant av Verdens helseforsamling og G7. Brevet bemerket at dette ville være «key topics» i begge fora.
Husk nå dette. Terje Rød-Larsen er den samme mannen som deltok på middagen i september 2013 i **Jeffrey Epstein**s bolig, sammen med både Bill Gates og Melinda French Gates, samt Thorbjørn Jagland, som da var generalsekretær i Europarådet. Dette er ikke en perifer kobling. Institusjonen Rød Larsen leder foreslår pandemisamlinger overfor Gates, samtidig som hans private sosiale liv går gjennom Epsteins spisestue.
Tre måneder senere, den 2. juni 2015, videresendte Epstein Rød Larsen en Vox artikkel om Bill Gates og influensapandemiberedskap uten kommentar, kun lenken. Nettadressen var: vox.com/2015/5/27/8660249/gates-flu-pandemic.
Kilde: E-post fra Jeffrey Epstein til Terje Rød Larsen, 2. juni 2015. (EFTA02499005)
Mønsteret er presist. Gates’ stiftelse avslår å finansiere Rød Larsens pandemisamling i mars. Epstein sender Rød Larsen Gates’ offentlige pandemikommunikasjon i juni. Den institusjonelle kanalen sier nei. Epstein kanalen holder linjen åpen. Dette er funksjonen til en mellommann: å opprettholde relasjoner som formelle institusjoner ikke kan eller ikke vil opprettholde selv.
Pandemi som kategori, ikke hendelse
I mai 2017 vender en e-postutveksling mellom Jeffrey Epstein, Bill Gates og Boris Nikolic tilbake til konseptet donorstyrte fond. Epstein rammer inn DAF strukturer som en «counter balance» mot forventede kutt i offentlig finansiering av vitenskap. Nikolic svarer med en formulering som fortjener å bli lest langsomt:
«It might be a great path forward for some key areas such as Energy, pandemic etc.»
Kilde: E-postutveksling datert 24. mai 2017. (EFTA00697005)
Pandemi listes her som en stående kategori, på linje med energi, egnet for langsiktig mobilisering av privat kapital. Dette er ikke språket til krisehåndtering. Det er språket til porteføljestrategi.
Innen 2017, tre år før COVID-19, behandlet personene nærmest Gates allerede pandemier som en varig finansieringsvertikal, et område som skulle bestå uavhengig av om et konkret utbrudd faktisk inntraff.
Rolodexen: Pandemisimulering som karrierekreditt
Det mest oppsiktsvekkende dokumentet i denne bunken er ikke en e-post til en bankleder eller et brev fra en stiftelse. Det er en tekstmeldingstråd, en iMessage samtale fra Epsteins telefon, datert 20.–23. januar 2017, mellom Jeffrey Epstein (som brukte adressen jeeitunes@gmail.com) og en ikke identifisert samarbeidspartner.
Kilde: iMessage tråd, 20.–23. januar 2017. (EFTA01617419–27)
Samtalen begynner med en bursdagshilsen. Medarbeideren flyr inn fra Zürich. De avtaler et kort møte. Deretter glir samtalen over i noe ekstraordinært: en karriereplanleggingsøkt der medarbeideren kartlegger sine profesjonelle muligheter, og der nesten hver eneste vei går gjennom Epsteins nettverk.
Medarbeiderens egenbeskrivelse er bemerkelsesverdig i sin presisjon. De beskriver seg selv som lege med erfaring fra FN, WHO, Gates Foundation og Verdensbanken. Og deretter:
«Also my expertise is public health security. Pandemics (just did pandemic simulation) and threats to US health. That could be big platform.»
Pandemisimulering behandles her som en karrierekvalifikasjon, et profesjonelt aktivum som kan utnyttes for plassering. Ikke som et tiltak for offentlig sikkerhet. Ikke som et akademisk arbeid. Men som en «plattform» for karrierefremdrift, nevnt i samme åndedrag som politisk tilgang og institusjonell makt.
Karrierealternativene medarbeideren deretter lister opp, leses som et kart over det pandemiberedskapsindustrielle komplekset:
«Board partner at Biomatics Capital (Boris) but would mean I have to help him raise funds from BG.»
Biomatics Capital er Boris Nikolics investeringsfond. Nikolic, Gates’ sjefsrådgiver for vitenskap, den samme mannen som var kopiert inn på vaksine e-postene i 2011, og den samme som senere ville liste «pandemic» som en kategori for donorstyrte fond, mottar her personell formidlet gjennom Epstein.
«BG office (for 6 months max) working on a series of messy agendas but as his senior science advisor.»
Gates sitt private kontor, bgC3, den samme enheten som produserte leveransen «strain pandemic simulation», listes som et landingspunkt. Epsteins rolle som portvokter er eksplisitt. Han instruerer senere: «Put together your resume… for my submission.»
«Join Merck team for 6–12 months in their vaccine team (big push for gardasil vaccine/HPV) would have to base in Rwanda.»
Mercks vaksinteam. Gardasil. En direkte kanal fra Epsteins telefon til farmasøytiske vaksineoperasjoner.
«Join Swiss Re (reinsurance) team developing health products. Did one for pandemics, helped develop parametric trigger.»
Dette er kanskje den mest strukturelt betydningsfulle-posten på listen. Swiss Re er et av verdens største reassuranseselskaper. En «parametric trigger» er en automatisert finansiell mekanisme som utløser utbetaling når en forhåndsdefinert terskel passeres, i dette tilfellet en pandemierklæring. Medarbeideren beskriver å ha bidratt til utviklingen av et finansielt produkt som automatisk genererer utbetalinger når en pandemi erklæres. Og Epsteins nettverk fungerer som karriereformidler.
Medarbeideren nevner også:
«Join the World Economic Forum as chief science advisor to Klaus Schwab.»
Og:
«Join Martin Sorrell team and help develop media tech to understand and counteract international Gov’t fragility.»
Den fulle listen spenner over Gates sitt kontor, Nikolics fond, Mercks vaksinteam, Swiss Res pandemiprodukter, World Economic Forum, Rockefeller Foundation, Verdensbanken, Goldman Sachs, Alibaba, MasterCard og TPG Capital. Hvert sentrale knutepunkt i kjeden fra pandemiberedskap til profitt fremstår på én og samme karrieremeny, formidlet gjennom Jeffrey Epsteins tekstmeldinger.
Deretter avslører medarbeideren hvordan Gates selv inngår i kalkylen:
«BG… He hates mental health but he’s crazy about vaccines and autism stuff. That could be start to a more broad conversation.»
Gates’ interesse for vaksiner beskrives ikke som et filantropisk engasjement, men som et psykologisk vippepunkt for tilgang. Medarbeideren rammer vaksiner og autisme inn som inngang, kroken som vil åpne døren til «a more broad conversation». Dette er den samme strategiske logikken Epstein brukte i 2011 da han insisterte på at «additional money for vaccines must be included» i JPMorgan presentasjonen. Vaksiner er ikke oppdraget. De er nøkkelen.
Epsteins respons på denne omfattende karriereoversikten er kort. «BG.» Deretter: «No too broad.» Så igjen: «Bg.» Han styrer medarbeideren mot Gates. Medarbeideren samtykker. Epstein instruerer: «Put together your resume… for my submission.»
En siste linje fra denne tråden krever særlig oppmerksomhet. Dagen før hadde Epstein sendt meldingen: «Feel free to ask Bill if he would like a private meeting with Bannon, Thiel, or Barrack.» Dette var 21. januar 2017, dagen etter Donald Trumps innsettelse. Epstein tilbyr å formidle private møter mellom Bill Gates og maktsenteret i den nye administrasjonen. Mannen som utformet det donorstyrte fondet, som styrte JPMorgans presentasjonsstrategi, som plasserte personell i Gates sitt kontor og Nikolics fond, tilbyr nå å koble Gates direkte til Det hvite hus.
Strain pandemic simulation: en teknisk leveranse
To måneder senere, i mars 2017, skisserer en separat e-post med tittelen «bgC3 Deliverables and Scope» foreslått arbeid for bgC3, bgC3, Bill Gates sitt private strategiske kontor. Dokumentet lister leveranser på tvers av flere områder: innenlandsk helse, infrastruktur for personlige helsedata, nevroteknologi, hjernevitenskap, og, oppført uten noen særskilt vektlegging:
«Oppfølgende anbefalinger og eller tekniske spesifikasjoner for strain pandemic simulation.»
Plassert side om side med dette er nevroteknologier som våpen innen nasjonal etterretning og forsvar.
Dette er ikke en offentlig bordøvelse eller et politisk hvitbokdokument. Det er et internt omfangsdokument som behandler pandemisimulering som en teknisk disiplin, en disiplin som befinner seg i samme planleggingsunivers som helsesurveillance, datasystemer og forsvarsapplikasjoner.
E-posten ble videresendt til Jeffrey Epstein. Uavhengig av hans konkrete rolle er hans fortsatte innsyn i Gates’ strategiske planlegging dokumentert så sent som i 2017, ikke antatt.
Sammenholdt med iMessage tråden fra januar 2017, der en Epstein tilknyttet person uanstrengt viser til å ha «just did pandemic simulation», blir bildet tydelig. Pandemisimulering var ikke en sporadisk øvelse. Det var en stående kapasitet, en karrierekvalifikasjon og en teknisk leveranse innenfor Gates Epstein sfæren, alt innenfor samme kvartal samme år.
Mellom omfangsdokumentet fra mars 2017 og simuleringen i oktober 2019 stoppet ikke arkitekturen opp. Den akselererte, gjennom offentlige kanaler som nå er synlige for alle som er villige til å se.
I januar 2017, samme måned som iMessage tråden om karriereplanlegging og samme kvartal som bgC3 omfangsdokumentet, ble Coalition for Epidemic Preparedness Innovations formelt lansert på World Economic Forum i Davos med 460 millioner dollar i startfinansiering fra Gates Foundation, Wellcome Trust og regjeringene i Norge, Japan og Tyskland. CEPIs eksplisitte oppdrag var å redusere utviklingstiden for vaksiner fra ti år til under tolv måneder, med innledende mål som inkluderte MERS koronavirus. Gates beskrev initiativet i Davos som å bygge vaksineinfrastruktur «i fredstid» slik at den skulle være klar når en pandemi ankom.
Seks måneder senere, i juni 2017, utstedte Verdensbanken de første pandemikatastrofeobligasjonene noensinne, 320 millioner dollar i verdipapirer solgt til private investorer gjennom Pandemic Emergency Financing Facility. Obligasjonene ble strukturert av Swiss Re og Munich Re, med parametriske utløsere som automatisk ville frigjøre kapital når forhåndsdefinerte pandemiterskler ble krysset. Koronavirus var eksplisitt listet som en dekket risiko. Investorene mottok kupongrenter på over elleve prosent på den høyere risikotransen, avkastning som fortsatte så lenge ingen kvalifiserende pandemi inntraff. Da COVID 19 til slutt utløste obligasjonene i april 2020, tapte investorene hovedstolen og 195,84 millioner dollar ble utbetalt. Men i de foregående tre årene hadde produktet fungert nøyaktig slik iMessage medarbeideren beskrev det, et pandemireassuranseinstrument med parametrisk utløser som genererte avkastning frem til den erklærte hendelsen inntraff.
I mellomtiden, i desember 2019, uker før WHO ble varslet om lungebetennelsesklyngen i Wuhan, gjennomførte NIAID og Moderna en materialoverføringsavtale der mRNA koronavirus vaksinekandidater ble sendt til Ralph Barics laboratorium ved UNC Chapel Hill.
Da Event 201 ble avholdt, var arkitekturen dokumentert i de foregående avsnittene ikke lenger konseptuell. Den var finansiert, strukturert, obligasjonsutstedt, forsikret, bemannet og juridisk dokumentert. Det som gjensto, var generalprøven.
Event 201: Generalprøven
Den 18. oktober 2019, seks uker før de første offentlig anerkjente tilfellene av COVID-19, var Johns Hopkins Center for Health Security, World Economic Forum og Bill & Melinda Gates Foundation medarrangører av Event 201, en pandemisimuleringsøvelse på høyt nivå med et nytt koronavirus.
Øvelsen fokuserte på myndighetskoordinering, farmasøytiske forsyningskjeder, mediehåndtering, strategier for sensur i sosiale medier, offentlig etterlevelse og internasjonal styringssamordning. Deltakerne inkluderte representanter fra globale finansinstitusjoner, farmasøytiske selskaper, etterretningstjenester og medieorganisasjoner.
Event 201 forårsaket ikke COVID-19. Det er ikke påstanden.
Påstanden er denne. Når en koronaviruspandemi simuleres uker før en reell koronaviruspandemi oppstår, og når denne simuleringen sammenfaller med år med forutgående finansiell strukturering, patentutvikling, internt simuleringsarbeid, utvikling av reassuranseprodukter, plassering av personell i vaksinteam og kapitalstrukturer som allerede er designet rundt avkastning knyttet til pandemikategorier, er tilfeldighet alene en utilstrekkelig forklaring på sammenfallet.
Dette beviser ikke en konspirasjon. Det beviser at den institusjonelle infrastrukturen for å kapitalisere på nettopp denne typen krise allerede var bygget, testet, bemannet og forsikret.
Patentforutseelsesproblemet
En merknad om bevisspennet. De foregående delene av denne undersøkelsen bygger utelukkende på interne e-poster, finansielle avtaler, tekstmeldinger og planleggingsdokumenter fra Epstein dokumentene, primærkildemateriale i aktørenes egne ord. Patentmaterialet som følger, er hentet fra en annen beviskategori, offentlig tilgjengelige innleveringer til United States Patent and Trademark Office og fagfellevurdert vitenskapelig litteratur. Det er ikke etablert noen direkte dokumentkobling mellom patenthaverne nedenfor og korrespondansen mellom Epstein, Gates og JPMorgan i de frigitte filene. Det patentmaterialet etablerer, er den bredere industrielle konteksten som den finansielle arkitekturen dokumentert ovenfor ble bygget i, og tidslinjen som gjorde rask monetisering strukturelt mulig.
Lenge før COVID 19 fikk et navn, ble koronavirusrelaterte teknologier patentert. Detaljene er offentlig tilgjengelig dokumentasjon.
Modernas grunnleggende mRNA patenter påberoper seg prioritetsdatoer til søknader innlevert mellom 2010 og 2016. I 2015 inngikk NIAID og Moderna en samarbeidsavtale om forskning og utvikling med fokus på utvikling av mRNA vaksiner. Innen 12. desember 2019, uker før WHO ble varslet om en lungebetennelsesklynge i Wuhan, overførte en materialoverføringsavtale mellom NIAID, Moderna og Ralph Barics laboratorium ved University of North Carolina at Chapel Hill «mRNA coronavirus vaccine candidates developed and jointly owned by NIAID and Moderna» til dyreforsøk. Avtalen var spesifikk for MERS CoV, ikke SARS CoV 2, og ble endret i februar 2020 etter at det nye viruset ble sekvensert. Men plattformen var allerede bygget.
Patentløypen ved University of North Carolina at Chapel Hill er enda eldre. Ralph Baric leverte sin første patentsøknad på metoder for å produsere rekombinant koronavirus i april 2002 (US Patent nr. 7,279,327). I mars 2015 leverte Baric og kolleger en internasjonal patentsøknad på kimære koronavirus spikeproteiner (PCT/US2015/021773), som ble innvilget som US Patent nr. 9,884,895 i februar 2018, finansiert under National Institutes of Health Grant nr. U54AI057157. Barics flere tiår lange NIH finansierte koronavirusforskning, inkludert gain of function arbeid på spikeprotein konstruksjoner, frembrakte kapabiliteter som var omfattende dokumentert i fagfellevurdert litteratur og patentinnleveringer mange år før 2020.
Disse patentene beviser ikke en intensjon om å slippe løs et patogen. Det er ikke påstanden. De beviser forventning om nytte, og de muliggjorde rask monetisering da de forventede betingelsene materialiserte seg, en dynamikk som i immaterialretten er kjent som patentforutseelse. Se The Patent Foresight Problem: https://www.lexology.com/library/detail.aspx?g=1a4573cc-01b7-4da3-b5e9-739c60d0c9ee
Det strukturelle poenget er dette. Den finansielle arkitekturen dokumentert i de foregående avsnittene, de donorstyrte fondene, impact investeringskjøretøyene, reassuranseutløserne og simuleringsprogrammene, ble ikke bygget i et vakuum. Den ble bygget parallelt med, og i noen tilfeller direkte tett på, en patent og teknologiløype som sikret at den som kontrollerte plattformen ville være posisjonert til å handle først når en koronaviruspandemi materialiserte seg. Dokumentene gjennomgått i denne undersøkelsen beviser ikke at disse to sporene var koordinert. De beviser at de var samtidige, at de involverte overlappende institusjoner, og at begge var fullt operative før COVID 19 ankom.
Når patenter, simuleringer, kapitalkjøretøy, generalprøver, reassuranseutløsere og interne omfangsdokumenter alle eksisterer før en krise, er det du ser ikke en konspirasjonsteori. Det er strukturell beredskap for profitt, den typen beredskap som belønner hastighet, sentraliserer kontroll og marginaliserer alternative tilnærminger.
Patenter knyttet til Moderna for koronavirusvaksineplattformer eksisterte flere år før pandemien. Forskning utført av Ralph Baric og kolleger ved University of North Carolina, i samarbeid med NIH finansierte laboratorier, frembrakte koronavirus spikeproteinforskning og gain of function kapabiliteter som var dokumentert i fagfellevurdert litteratur og patentinnleveringer lenge før 2020.
Patenter beviser ikke en intensjon om å slippe løs et patogen. De beviser forventning om nytte, og de muliggjør rask monetisering når de forventede betingelsene materialiserer seg, en dynamikk anerkjent i immaterialretten som patentforutseelse. Se The Patent Foresight Problem: https://www.lexology.com/library/detail.aspx?g=1a4573cc-01b7-4da3-b5e9-739c60d0c9ee
Når patenter, simuleringer, kapitalkjøretøy, generalprøver, reassuranseutløsere og interne omfangsdokumenter alle eksisterer før en krise, er det du ser ikke en konspirasjonsteori. Det er strukturell beredskap for profitt, den typen beredskap som belønner hastighet, sentraliserer kontroll og marginaliserer alternative tilnærminger.
Epstein som mellomledd: styringsrisiko, ikke sladder
Blant de mest konsekvensrike dokumentene i dette arkivet er et avtalebrev datert 8. august 2013, adressert til William H. Gates.
Brevet fastslår at Gates «specifically requested» at Jeffrey Epstein «personally serve as the representative» for Boris Nikolic i visse finansielle og logistiske forhandlinger. Det anerkjenner at Epstein hadde et «existing collegial relationship» med William H. Gates, hvor Epstein allerede hadde mottatt «confidential and/or proprietary information». Gates fraskriver seg interessekonflikter og gir bred skadesløsholdelse.
Kilde: Avtalebrev datert 8. august 2013. (EFTA02685163)
Denne avtalen ble inngått fem år etter Epsteins dom for å ha oppsøkt en mindreårig for prostitusjon. Gates hadde ressurser til å samarbeide med hvem som helst i verden. Han valgte en registrert sexforbryter og satte det på trykk.
Ytterligere planleggingsoppføringer fra perioden 2010 til 2014 dokumenterer gjentatte private møter, middager, reiser med privatfly, sene kveldsavtaler og en middag i september 2013 i Epsteins bolig, deltatt av både Bill Gates og Melinda French Gates, sammen med Terje Rød-Larsen og Thorbjørn Jagland. Dette er den samme Rød-Larsen hvis International Peace Institute koordinerte pandemisamlinger med Gates Foundation, og som mottok Epsteins videresendinger av pandemirelatert medieinnhold.
Som iMessage-tråden fra januar 2017 viser, strakte Epsteins mellomleddsrolle seg langt utover Gates personlig. Han plasserte personell i Gates sitt private kontor, i Nikolics Biomatics Capital, i Mercks vaksinteam, i Swiss Res pandemireassuranseenhet og i World Economic Forum. Han formidlet møter med den påtroppende Trump-administrasjonen. Han styrte presentasjonsstrategi hos JPMorgan. Kort sagt fungerte han som den menneskelige ruteren der pandeminær finans, vitenskap, politikk og politisk tilgang strømmet gjennom.
Mellomledd betyr noe fordi de former utfall uten ansvarliggjøring. Når en person med Epsteins bakgrunn sitter i sentrum av et slikt nettverk, er offentlig tillit ikke en eksternalitet, men et tap.
Spørsmålet er ikke bare at Epstein var involvert, men at institusjoner med ubegrensede ressurser gjentatte ganger valgte ham som mellomledd, til tross for dommen, når andre alternativer var rikelig tilgjengelige. JPMorgan hadde tusenvis av formuesrådgivere. Gates Foundation hadde over 1 500 ansatte. Boris Nikolic kunne ha engasjert hvilket som helst advokatfirma i landet. De valgte Epstein, og de fortsatte å velge ham, år etter år, fra 2011 til minst 2017. Det mønsteret reflekterer en styringssvikt, ikke en tilfeldighet.
Å lese mellom linjene
Her er hva disse dokumentene, sett samlet, avdekker, ikke som en anklage, men som et mønster:
- JPMorgan behandlet en domfelt sexforbryter som den operative arkitekten bak et Gates tilknyttet veldedig fond, og ba om hans innspill om struktur, etterlevelse og strategi allerede i februar 2011.
- Vaksiner ble posisjonert som en kapitalinnhentende fortelling inne i finansielle strukturer utformet for skala, offshore fleksibilitet og profittgenerering på armlengdes avstand, flere år før noen pandemi.
- Pandemi ble behandlet som en stående strategisk kategori, ikke som en hypotetisk nødsituasjon, av dem som utformet donorstyrte fond og impact investeringskjøretøy.
- Pandemisimulering var samtidig en teknisk leveranse, en karrierekvalifikasjon og en kanal for karriereplassering, alt innenfor Gates Epstein sfæren, alt dokumentert tidlig i 2017.
- Pandemireassuranseprodukter med parametriske utløsere, finansielle instrumenter som automatisk utløser utbetaling ved en pandemierklæring, ble utviklet av fagpersoner innenfor Epsteins nettverk for karriereplassering.
- Pandemiberedskapsnettverket gikk gjennom Epstein, fra Gates Foundations institusjonelle korrespondanse med International Peace Institute til Epsteins private kanal til institusjonens president.
- Generalprøver modellerte ikke bare smittespredning, men narrativ kontroll, myndighetskoordinering og offentlig etterlevelse, uker før det virkelige forløpet.
- Finansielle strukturer sikret at private investorer bar minimal risiko samtidig som de beholdt oppsiden, et design som skaper systemiske insentiver til å identifisere, opprettholde og til og med foretrekke de betingelsene som utløser avkastning.
Ingenting av dette krever kriminell hensikt for å være farlig. Den strukturelle drivkraften alene, der beredskap, kapital, makt og narrativ samles før en krise, skaper et gravitasjonsfelt mot utfall som tjener de forberedte.
Den uskyldige forklaringen og dens grenser
Forsvarere av disse ordningene vil hevde at pandemiberedskap, simuleringsøvelser, vaksineinvesteringer og reassuranseprodukter ganske enkelt er fornuftige svar på kjente globale risikoer. Pandemier har alltid handlet om når, ikke om. Ansvarlige institusjoner planlegger for dem.
Det argumentet fortjener å bli tatt på alvor og i sin sterkeste form, ikke sin svakeste.
Donorstyrte fond er ikke eksotiske. Fidelity Charitable er den største tilskuddsgiveren i USA. DAF strukturer i hundremillionersklassen er standardinstrumenter for filantroper med svært høy nettoformue, og Gates Foundation er langt fra den eneste organisasjonen som bruker dem. Eksistensen av et donorstyrt fond, selv et stort og komplekst ett, indikerer i seg selv ikke noe klanderverdig.
Pandemiberedskap var heller ikke et randfenomen. Mellom 2000 og 2019 investerte myndigheter, multilaterale institusjoner, akademiske sentre og private stiftelser over hele verden tungt i pandemiberedskap. WHO, CDC, BARDA, Wellcome Trust, Coalition for Epidemic Preparedness Innovations og dusinvis av universiteter gjennomførte simuleringer, finansierte vaksineplattformer og utviklet finansieringsmekanismer, de fleste uten noen som helst forbindelse til Jeffrey Epstein. Pandemiberedskap var en hovedstrøms institusjonell aktivitet, og mange av dem som deltok, handlet i enkel god tro.
Alt dette er sant. Og ingenting av det besvarer spørsmålene disse dokumentene reiser.
Spørsmålet er ikke om donorstyrte fond eksisterer, eller om pandemiberedskap er legitimt. Spørsmålet er hvorfor den spesifikke arkitekturen som er dokumentert her, offshore enheter øremerket vaksiner, kjøretøy med evig varighet og armlengdes profittseparasjon, parametriske utløsere som automatiserer utbetalinger ved pandemierklæringer, ble utformet, raffinert og operasjonalisert gjennom en kanal som gjentatte ganger gikk via en domfelt sexforbryter. At disse verktøyene eksisterer i hovedstrømmen gjør ruten mer gåtefull, ikke mindre. Gates hadde tilgang til alle advokatfirmaer, alle banker og alle rådgivningsstrukturer i verden. JPMorgan hadde tusenvis av formuesrådgivere. Boris Nikolic kunne ha engasjert hvilket som helst konsulentselskap i landet. Overfloden av legitime alternativer er nettopp det som gjør den avdekkede kanalen så vanskelig å bortforklare.
Heller ikke bredden i legitim pandemiberedskap forklarer konsentrasjonen som er dokumentert her. Hundrevis av institusjoner arbeidet med beredskap. Men dokumentene i denne rapporten beskriver ikke hundrevis av institusjoner. De beskriver ett enkelt nettverk der den samme lille gruppen personer samtidig utformet de finansielle kjøretøyene, styrte presentasjonsstrategien, plasserte personell i vaksinteam og reassuranseenheter, finansierte simuleringene, holdt patentene og formidlet politisk tilgang, med én mann som fungerte som bindevev på tvers av alle disse funksjonene. Problemet er ikke at beredskap fant sted. Det er at så mange av dens finansielle, strategiske og personellmessige dimensjoner samlet seg gjennom ett enkelt, kompromittert mellomledd.
Beredskap kan være offentlig. Den kan være transparent. Den kan være underlagt demokratisk kontroll. Det disse dokumentene viser, er beredskap som ble privatisert, finansialisert og skjermet fra ansvarliggjøring. Skillet mellom planlegging i allmennhetens interesse og forhåndsposisjonering i private interesser er ikke semantisk. Det er forskjellen mellom et brannvesen og en brannetterforsker som også selger brannforsikring.
Den velvillige tolkningen forutsetter at hver strukturell egenskap ved dette systemet, offshore enheter, evig varighet, parametriske utløsere, armlengdes separasjon og det domfelte mellomleddet, ganske enkelt var god planlegging. Dokumentene inviterer til et annet spørsmål. God planlegging for hvem.
Spørsmålet ingen skal stille
Hvis systemer bygges for å tjene på kriser, hvis de samme menneskene som konstruerer de finansielle kjøretøyene også finansierer simuleringene, eier patentene, utvikler reassuranseutløserne, plasserer personell, former politikken og styrer narrativet, da er ikke spørsmålet om de vil handle i egeninteresse.
Spørsmålet er hvilket strukturelt vern som finnes for å sikre at de ikke gjør det.
Og hvis svaret er «tillit», tillit til de samme institusjonene som plasserte en domfelt sexforbryter som finansielt mellomledd, som strukturerte veldedige kjøretøy med erkjent «tension» rundt profitt, som simulerte en koronaviruspandemi uker før den faktisk inntraff, som bygget reassuranseutløsere designet for å betale ut ved pandemierklæringer, da er ikke tillit alene tilstrekkelig.
Åpenhet er ikke kynisme. Ansvarliggjøring er ikke konspirasjonsteori. Og å spørre hvem som tjener på katastrofer er det eldste og mest nødvendige spørsmålet i offentligheten.
Sollys er fortsatt det mest effektive folkehelsetiltaket som noen gang er utviklet. Det koster ingenting. Det krever ingen patenter. Og det har ingen bivirkninger, bortsett fra for dem som foretrekker å operere i mørket.
Sources and Documents Referenced
Use the open-source Epstein document search for additional research.
1. Juliet Pullis (JPMorgan) to Jeffrey Epstein, cc Jes Staley. Email thread titled “Re: from Jes.” February 17–18, 2011. (EFTA00904739–40)
2. Jeffrey Epstein to Jes Staley, cc Boris Nikolic. Email titled “GATES…” July 26, 2011.
3. Jeffrey Epstein to Mary Erdoes, cc Jes Staley. Email titled “Re: Questions.” August 17, 2011. (EFTA01256269–70 / EFTA_00188987–88)
4. Jeffrey Epstein to Jes Staley and Mary Erdoes. Email titled “as of today… no draft.” August 28, 2011.
5. Bill & Melinda Gates Foundation. Briefing titled “JPM Panel – Launch of the Global Health Investment Fund.” September 2013.
6. Agreement letter addressed to William H. Gates. August 8, 2013.
7. Lesley Groff (Epstein office). “Gates Dinner Update – Fri. Sept. 20th, 2013.”
8. Bill & Melinda Gates Foundation (Amy K. Carter) to Dr. Terje Rød-Larsen, International Peace Institute. Letter re: pandemic preparedness convening. March 9, 2015. (EFTA02713880 / EFTA_R1_02137620)
9. Jeffrey Epstein to Terje Rød-Larsen. Forwarded Vox article on Gates and flu pandemic preparedness. June 2, 2015. (EFTA02499005 / EFTA_R1_01624983)
10. iMessage thread from Epstein’s phone (jeeitunes@gmail.com). Career planning, pandemic simulation, Gates access, vaccine/pharma placement. January 20–23, 2017. (EFTA01617419–27)
11. Email titled “bgc3 Deliverables and Scope.” March 3, 2017. Forwarded to Jeffrey Epstein.
12. Jeffrey Epstein, Bill Gates, and Boris Nikolic. Email thread re: DAF as counter-balance. May 24, 2017. (EFTA00697005)
13. Bill Gates to Jeffrey Epstein. Forwarded calendar invitation. “Billg Meeting w/Jeffrey Epstein (Boris)” at BMGF campus. July 2011.
14. Boris Nikolic to Jeffrey Epstein. “FW: Bio.” February 5, 2014.
15. Johns Hopkins Center for Health Security, World Economic Forum, and Bill & Melinda Gates Foundation. “Event 201 Pandemic Exercise.” October 18, 2019.
16. Moderna, Inc. Coronavirus vaccine platform patent filings prior to 2020. United States Patent and Trademark Office.
Denne artikkelen ble publisert her:
BREAKING: The Epstein Files Illuminate a 20-Year Architecture Behind Pandemics as a Business Model—With Bill Gates at the Center of the Network
Kilde: Steigan.no
