Gjengitt med tillatelse fra Cogito
De følgende lett redigerte «Tedros-filene» er hentet fra den tyske informasjonsplattformen «Fassadenkratzer». Den setter et skarpt søkelys på Ghebreyesus’ politiske biografi og søker å avdekke faktorene som muliggjorde hans nærmest meteoriske karriere i WHO. De gravende journalister bak denne dokumentasjonen bringer frem i lyset til dels sjokkerende kjensgjerninger, som hvis de stemmer, allerede i utgangspunktet burde ha diskvalifisert mannen fra enhver ledende stilling i en internasjonal organisasjon. De tegner et bilde av en person vi i normale sosiale sammenhenger ville vende oss bort fra i avsky. Men saken forties konsekvent i massestrømsmedia.
Kan koronakrisen med alle frihetsbegrensninger og tvangstiltak komme til å gjenta seg i enda mer alvorlige former? Den som alene og egenmektig kan utrope en slik global helsekrise og dermed på nytt sette hele dette tvangsapparatet i bevegelse, er Tedros Adhanom Ghebreyesus, siden 2017 generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon (WHO). En mektig mann med andre ord. Men hvem er han, og hvorfor sitter nettopp han i denne maktposisjonen? Han er WHOs første afrikanske generalsekretær, og også den første lederen som ikke er lege. Posisjonen gir ham en uhyre makt over alle aspekter av den internasjonale helsepolitikken. I 2020 ble han inkludert i det amerikanske magasinet Times’ liste over verdens 100 mest innflytelsesrike personer. Det er derfor svært legitimt, ja, tvingende nødvendig å se nøyere og kritisk på denne mannens bakgrunn og biografi, da hans beslutninger kan komme til å gripe
direkte inn i hvert enkelt menneskets liv og livsførsel– over hele kloden, på alle kontinenter.
Under Tedros ledelse arbeider WHO nå med en nystrukturering av organisasjonens selvforståelse og virksomhet, hvis kjernepunkt er utarbeidelsen av en slags global helsekontrakt som – dersom eller når den blir vedtatt av et flertall av medlemslandene – ytterligere vil øke Ghebreyesus’
makt, og gi ham fullstendig kontroll over hvert enkelt lands helsepolitikk så snart en ny global helsekrise utropes. I realiteten gir denne kontrakten Tedros status som en global helsediktator, hvis politiske målsetning, under påskudd av å skulle «beskytte oss», munner ut i etableringen av et globalt helsediktatur. «Beskyttelsen» det her er tale om, består f.eks. i pålegg om hvilke medisiner og vaksiner vi må ta, eller rettere sagt, hvilke medisiner og vaksiner vi skal tvinges til å ta. Individuelle helserettigheter, retten til å bestemme over egen kropp, til å søke sine individuelle terapiformer, blir ikke hensyntatt, tvert imot, de skyves til side, valses ned og undertrykkes av den globale helse-gigantomanien vi her ser konturene av.
Vi har i flere nummer av Cogito søkt å belyse denne situasjonen og tydeliggjøre konsekvensene av Tedros’ intensjoner, som også vil innebære en drastisk beskjæring av hvert lands, og dermed også Norges, nasjonale suverenitet. Unektelig skremmende er det å se hvor velvillig og uten motforestillinger, likesom i en trance, våre folkevalgte politikere og vår regjering støtter opp om dette prosjektet, og ikke minst hvor ivrig man søker å få denne kontrakten på plass gjennom bakdøren, uten en bredere offentlig debatt. Den søker man etter evne å legge lokk på. Man gir uten betenkeligheter bort store stykker av det vi lenge har oppfattet som vårt helligste – vår nasjonale selvråderett. For den som stusser over dette, hvordan dette overhodet er mulig, vil det være klokt å gjøre seg fortrolig med forestillingen at bestemte krefter, de vi med en fellesnevner kan kalle «globalistene», som også er med på å utforme Tedros’ tankesett, anser nasjonal selvråderett og nasjonal suverenitet som noe negativt, noe foreldet, noe likefrem fremskrittsfiendtlig, noe som systematisk bør elimineres. Globalistisk tankegods finner i virkeligheten betydelig gjenklang i tanke og følelse hos en rekke norske politikere, og slett ikke bare hos de minst fremtredende, men også høyt oppe i det politiske hierarkiet. For dem er dette den rette veien inn i fremtiden.
Hvem er så denne mannen som vi nå skal legge en slik uhyre makt i hendene på? Tedros Adhanom Ghebreyesus er etiopier, født i 1965 i Asmara (som i dag tilhører Eritrea), og fikk i 1986 en bachelorgrad fra universitetet i hjembyen. Etter ytterligere studier ved London universitet oppnådde han en Master of Science i immunologi og smittsomme sykdommer. Etter bachelor-graden og frem til arbeidet i WHO virket han som en etterhvert ledende politiker i datidens etiopiske regjering. Teksten nedenfor, delt i fem filer, er hentet fra «Fassadenkratzer.
Fil 1: Veien til WHOs toppstilling Tedros’ politiske karriere begynte i 1992 som junior folkehelsekspert i det etiopiske helsedepartementet. Året før, i 1991, skal han ifølge Wikipedia ha sluttet seg til den kommunistiske Tigrayan People’s Liberation Front – forkortet TPLF – som samme år styrtet diktatoren Mengistu Haile Mariam etter en langvarig væpnet konflikt. TPLF etablerte deretter sitt eget diktatur frem til 2018. Som medlem av denne politiske folkefronten steg Tedros raskt i gradene og ble i tur og orden utnevnt til følgende høytstående stillinger: 2001: Leder for det regionale helsekontoret i Tigray. 2003: Etiopisk viseminister for helse. 2005–2012: Etiopias helseminister. Og i 2012, som kulminasjon av sin steile etiopiske løpebane, ble han utnevnt til landets utenriksminister, en stilling han beholdt til 2016. Og så, i 2017, ble han valgt til WHOs generalsekretær.
Her må det tydeliggjøres at TPLF er en voldelig organisasjon med en kommunistisk agenda. Organisasjonen har vært oppført som en terrororganisasjon i Global Terrorism Database siden 1976, da den ofte var involvert i kidnappinger og gisseltaking. I sitt nesten 30 års lange styre begikk den tallrike alvorlige menneskerettighetsbrudd. Som høytstående medlem av organisasjonens politbyrå og mangeårig minister i frigjøringsfrontens regjering må Tedros holdes medansvarlig for disse forbrytelsene. Selv etter valget som WHO-generaldirektør i 2017 kan det virke som om hans gamle bånd til TPLF-organisasjonen fortsatte å fungere. Etiopias nye generalstabssjef Birhanu Jula Gelalcha anklaget 19. november 2020 Tedros offentlig for å støtte terrorgruppen gjennom forsøk på å skaffe dem våpen.
Konklusjon: Tedros aktive medvirkning på høyt nivå i den voldelige terrorgruppen TPLF var hans vei til en politisk toppstilling og dernest spranget over i WHO. Dette kaster allerede i utgangspunktet en mørk skygge over hans karriere.
Fil 2: Alvorlige forbrytelser mot menneskerettighetene! Følgende utdrag fra offisielle årsrapporter fra menneskerettighetsorganisasjonene Amnesty International og Human Rights Watch (HRW) fra 2005 til 2016 dokumenterer en lang rekke grusomheter begått av befrielsesfrontens regjering hvor Tedros var et sentralt medlem.
2006: Arrestasjon av 76 opposisjonspolitikere og journalister. Torturering og interneringer – selv av skolebarn. 2007: Regjeringstropper brenner ned hele landsbyer, utfører offentlige henrettelser, voldtar kvinner og jenter, arresterer vilkårlig mistenkte som i mange tilfeller blir torturert og drept. Tusenvis blir tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Kjønnslemlestelse er utbredt. 2008: Regjeringstropper gjennomfører massearrestasjoner, tortur, voldtekter, utenomrettslige drap og angriper en moské. Den dreper 21 mennesker, hvorav sju fikk strupen skåret over. 2009: Menneskerettighetssituasjonen forverres ytterligere. Nye lover om det sivile samfunn er, ifølge Human Rights Watch, «de mest restriktive av alle sammenlignbare lover i verden».
2010: Aviser stenges og redaktører flykter i frykt. Regjeringspartiet vinner parlamentsvalget med 99,6 % av stemmene. Med slike stemmetall er det selvsagt umulig å snakke om frie valg. Valget var en ren farse, best sammenlignbart med tilsvarende «valg» i den tidligere østblokken. 2011: Amnesty Internationals delegasjon blir utvist fra Etiopia. 2012: Diktatoren Meles ledet det etiopiske regimet fra 1995 til 2012 og stod bak utnevnelsen av Tedros til diverse ministerstillinger. Etter hans død ble ikke menneskerettighetssituasjonen i landet bedre. 2013: Afrikarapporten skriver at Tedros etter Meles’ død steg opp til å bli en av TPLFs tre mest innflytelsesrike politikere. 2014: Regjeringen beslutter, under påskudd av å forbedre grunnleggende tjenester, at opptil 1,5 millioner landsbyboere skal tvangsflyttes. 2015: Amnesty rapporterer om alvorlige torturmetoder som brenning og elektriske støt utført i lokale politistasjoner og regionale fengsler. 2016: Human Rights Watch rapporterer at etiopiske sikkerhetsstyrker drepte mer enn 500 stort sett fredelige demonstranter i Oromia- og Amhara-regionene.
Den nåværende etiopiske statsministeren Abiy Ahmed ble i 2019 tildelt Nobels fredspris etter den fredelige maktoverføringen i 2018. Han bekreftet i det etiopiske parlamentet riktigheten av rapportene fra Human Rights Watch og Amnesty, og beskrev handlingene til den forrige regjeringen (TPLF) som terrorisme. Ifølge en rapport fra den britiske nyhetsportalen The Expose, var TPLF, som styrte fra 1991 til 2018, «et av jordens mest korrupte, brutale og folkemorderiske regimer de siste 30 årene.» Som et ledende medlem av dette regimet kan ikke Tedros benekte eller fraskyve seg medskyldighet i disse grusomme hendelsene.
Det tyske nyhetsmagasinet Focus online melder at den amerikanske økonomen David Steinmann, som i 2019 ble nominert til Nobels fredspris, anla søksmål mot Tedros ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag i slutten av 2020. Han anklaget ham for folkemord i Etiopia da Tedros var en av tre sentrale beslutningstakere for en gjennomført «etnisk rensing». Tedros var derfor ansvarlig for utallige fengslinger, tortur og drap på Amharas, Konsos, Oromos og somaliske stammer.
Den britiske nyhetsportalen The Expose oppsummerer sin karakteristikk av datidens etiopiske regjering: «TPLF-regjeringen […] utførte utallige massakrer. Dr. Tedros var en integrert del av TPLF, som opprettholdt sin makt ved å drepe alle som våget å stille spørsmål ved dens undertrykkende taktikk.» Ifølge det australske nyhetsmagasinet The Spectator Abiy Ahmed fotografert under sin fredspristale i 2019 har Tedros aldri offentlig kritisert enn si unnskyldt de dokumenterte grusomhetene. Tedros slo tvert imot inn på en motsatt vei. Han utnevnte straks etter tiltredelsen som WHOs generalsekretær daværende president i Zimbabwe, Robert Mugabe, til goodwill-ambassadør for WHO. Mugabe har også begått alvorlige menneskerettighetsbrudd. Tedros viste dermed igjen sin manglende bevissthet om urettferdighet, selv overfor de mest alvorlige menneskerettighetsbruddene. Men her gikk han dog for langt. Utnevnelsen av Mugabe utløste voldsomme internasjonale protester og tvang ham til umiddelbart å tilbakekalle utnevnelsen. Konklusjon: De mest brutale forbrytelsene mot sivilbefolkningen under hans tid som minister avslører en sjokkerende mangel på samvittighet og en alvorlig moralsk brist som gjør ham uegnet for enhver ansvarlig stilling.
Fil 3: Forbrytelser som helseminister Også som WHOs generalsekretær har nye beskyldninger kommet frem om hans håndtering av nasjonale epidemier. I perioden som Etiopias helseminister anklagdes han for å ha ignorert flere kolerautbrudd i årene 2006, 2009 og 2011. Tedros skal ha presset lokale helsearbeidere til å beskrive den allerede påviste koleraen som «vannaktig diaré». Lekkede eposter avslørte at han var mer bekymret for skadene på Etiopias økonomi enn for de tallrike dødsfallene epidemiene medførte. Den amerikanske helsejusprofessoren Larry Gostin kommenterte til New York Times: «Dr. «Tedros […] hadde en plikt til å snakke sannhet til makthaverne og ærlig identifisere og rapportere over lang tid påviste kolerautbrudd.»
Ifølge et åpent brev fra flere anerkjente amerikanske leger undertrykte Tedros nok en gang informasjon om en koleraepidemi i Sudan i 2017, da han allerede var fungerende WHO-direktør. Legene skrev: «Din unnlatelse av å bringe avføringsprøver fra ofre i Sudan til Genève for offisiell bekreftelse av kolera gjør deg til medskyldig i forferdelige lidelser og mange dødsfall […]. Nye rapporter bekrefter hver dag at det faktisk er en koleraepidemi.»
Ifølge den britiske nyhetsportalen The Expose undertrykte Tedros ikke bare informasjon om koleraepidemier, han var som ansvarlig helseminister også medskyldig i den årelange folkemordsblokaden av mat og medisin til den somaliske befolkningsdelen i Ogaden-regionen. Han var med på å drive Røde Kors og Leger Uten Grenser ut av Ogaden under en rekke kolerautbrudd, og forårsaket derved utallige dødsfall. Videre beskyldes helsedepartementet han ledet, for å ha gjennomført massesteriliseringskampanjer for befolkningskontroll av den etniske befolkningen. Det ble her brukt vaksiner som gjorde kvinnene infertile.
Konklusjon: Tallrike urapporterte koleraepidemier og blokkering av hjelpeleveranser til visse etniske stammer diskvalifiserer også Tedros som WHOs helseminister.
Fil 4: Tedros-forbindelsene Tallrike uavhengige reportere har derfor kommet til følgende konklusjon: Tedros Adhanom Ghebreyesus burde aldri blitt valgt til generaldirektør i WHO. Han burde tvert imot blitt siktet for forbrytelser mot det etiopiske folket. Spørsmålet stiller seg om hvordan det overhodet var mulig at en person med et så problematisk rulleblad kunne innsettes som WHO-sjef? Wikipedia rapporterer hvor påfallende opptatt Tedros i sin tid som Etiopias helseminister var av å etablere kontakter til innflytelsesrike internasjonale personer. Her er noen eksempler:
Bånd til Clinton og Gates Tedros hadde raskt personlige møter med tidligere president Bill Clinton, både i begynnelsen av sin ministerperiode og som WHOs generalsekretær. Clinton beskrev Tedros som «en av de dyktigste offentlige tjenestemennene jeg noen gang har arbeidet sammen med». Han ble invitert til å tale på Clinton Global Initiative Annual Meeting i 2015. Som en gjenytelse formidlet han en donasjon på 100 millioner dollar til Clinton Foundation fra et tvilsomt svensk-kanadisk gruveselskap som også gjorde forretninger med afrikanske diktatorer og marxistiske opprørere for å kunne utvinne naturressurser uten hensyn til menneskerettighetene.
Tedros publiserte gjentatte ganger notater fra personlige møter med Bill Gates. Han tok på seg ledende stillinger i Gates-assosierte organisasjoner som Global Fund og Gavi Foundation. Gates var også hans store mentor og støttet aktivt Tedros’ kandidatur som WHOs generalsekretær. Dette reiser spørsmålet om hvor uavhengig Tedros egentlig er i forholdet til Gates, WHOs nest største finansielle bidragsyter. For eksempel skal Gates ha påvirket WHO til å slette sin opprinnelige anbefaling om ikke å vaksinere barn mot korona. (KTBs bemerkning: Det innebar jo for Gates millioner av nye «kunder» for vaksineprodusentene han som investor var tungt inne i! Den moralske råttenskapen kjenner tilsynelatende ingen grenser.)
Bånd til Obama, Schwab og Kina Tedros klarte takket være sitt gode forhold til tidligere president Obama å få USA til å utpeke Etiopia som et av USAs Global Health Initiative Plus-land i 2010. Det medførte at landet mottok omfattende støttemidler til offentlige helseprosjekter, midler som ifølge uavhengige analytikere ofte forsvant inn i «sorte hull».
En tweet fra Tedros viser ham sammen Klaus Schwab, grunnleggeren av World Economic Forum (WEF), der han fremhever ønsket om å etablere et tettere samarbeid med WEF. Er dette en payback for WEFs støtte til hans kandidatur som WHO-sjef? Denne forbindelsen er definitivt bekymringsfull fordi Klaus Schwab er hjernen bak Great Reset-prosjektet som bl.a. har som målsetning at ingen lenger skal eie noe – med unntak av den globale finanseliten som til gjengjeld skal eie alt.
Tedros’ nære bånd til det kommunistiske og totalitære regimet i Kina ligger også i dagen. Under Tedros ble Kina den største giveren til Etiopia, hvor bidragsmidlene steg fra 345 000 dollar i 2000 til 44 millioner dollar i 2017 – tilsynelatende til mat- og flyktningeprogrammer. Gjennom Tedros’ forbindelser er også Kina blitt Etiopias viktigste våpenleverandør og landets største handelspartner. Etiopia blir i ØstAfrika nå referert til som «Lille Kina» på grunn av den massive kinesiske innflytelsen i landet.
Gjennom disse tallrike forbindelsene åpnet Tedros for svært lukrative pengekilder slik at enorme summer strømmet inn i Etiopia, noe som under normale forhold burde ha ført til en tydelig velstandsøkning for den etiopiske befolkningen. Imidlertid bekrefter en rekke rapporter om omfattende misbruk av disse midlene fra regjeringens side. Den respekterte tyske ukeavisen Die Zeit online rapporterte i oktober 2010 at bistandsmidler ble brukt til å undertrykke regjeringskritikere. En rapport, publisert i 2011 av Global Financial Intelligence (GFI), påviste at beløpet som ulovlig strømmet ut av Etiopia i 2009, utgjorde 3,26 milliarder dollar. Dette var en dobling sammenlignet med tidligere år. Beløpet overstiger langt den totale etiopiske eksporten på rundt 2 mrd. dollar. Rapporten nevner også den nærmest eksploderende korrupsjonen i regjeringen, forsvaret og finanssektoren som hovedårsakene. Siden regjeringen eksplisitt nevnes først, er det sterk mistanke om at Tedros også var direkte involvert i korrupsjon og underslag.
Faktorene som vi her har anført, synes å besvare spørsmålet om hvordan Tedros ble valgt til generaldirektør for WHO til tross for hans ekstremt tvilsomme fortid. Hans forbindelse med eller nærhet til alvorlige forbrytelser gjør ham sårbar. Bakmennene har dermed full kontroll, de har ham «i lommen». Unnlater Tedros å følge opp deres interesser, ignorere signalene de sender, vil de sørge for offentlig eksponering av hans fortid. Dermed er hans tid som generalsekretær abrupt avsluttet. Dette vet selvsagt også Tedros. Situasjonen demonstrerer også at disse kreftene ikke synes å ha noen skrupler med å heve selv personer med kriminell bakgrunn til de høyeste embeter så lenge det tjener deres interesser.
Konklusjon: Globale strateger, som Tedros har pleiet nære kontakter med, har gjort ham til sjef for WHO.
Fil 5: Helsediktaturet Under koronakrisen begrenset Tedros friheten til nesten alle mennesker med sine pandemiske retningslinjer. Han og hans stab planlegger nå, mest mulig ubemerket av offentligheten WHOs neste skritt: den massive utvidelsen av hans makt over alle 194 medlemsland i WHO. Han (og hans bakmenn) ønsker å oppnå dette målet gjennom to tiltak som vil få alvorlige konsekvenser for hele menneskeheten.
1 WHOs pandemiavtale WHOs pandemiavtale vil antagelig foreligge og bli presentert i sin endelige versjon på den 77. Verdens helseforsamling i mai 2024, og må da ratifiseres av 194 medlemsland. Gjennom denne traktaten vil WHO, med generaldirektør Tedros i spissen, bli den ledende autoritet innen internasjonal helsepolitikk. Han vil kunne proklamere vidtrekkende nye forskrifter ved å opprette nye organer som består av ikke-demokratisk valgte medlemmer, uten ytterligere godkjenning fra nasjonale parlamenter. Han kunne sensurere og undertrykke all kritisk og uønsket informasjon ved å klassifisere den som «desinformasjon».
2 Endringen i det internasjonale helseforskriften WHOs tidligere rådgivende rolle vil nå bli omgjort; den vil få maktmidler til å agere som et juridisk bindende globalt styringsorgan, dvs. det som tidligere var anbefalinger blir nå befalinger og instrukser som må følges. Formuleringen om at menneskerettigheter og grunnleggende friheter må tas i betraktning, blir slettet. Tedros vil kunne utrope en global helsenødsituasjon og dermed f.eks. gjøre bestemte medisiner obligatorisk for behandling av den identifiserte helsetrusselen, mens alle andre blir svartelistet, samt pålegge obligatoriske vaksinasjoner og testbevis (vaksinepass). Det sier seg selv at dette er av største interesse for produsentene av disse medisinene og vaksinene, farmasøytiske konserner som de finansielle bakmennene så kan sikre seg substansielle eierposter i.
Alle vedtatte tiltak er bindende og må iverksettes av alle medlemsland. Land som vegrer seg, må regne med alvorlige represalier, i verste fall med militære intervensjoner for å knekke den «globale helsetrusselen» fra gjenstridige regjeringer. I USA debatteres allerede tilsvarende lovtekster. Disse endringene av det internasjonale helsereglementet blir gjennomført uten noen legitimasjon fra folket. Det de ikke-demokratisk valgte delegatene bestemmer på den 77. verdenshelsekonferansen i mai 2024, vil automatisk bli folkerett etter en periode på 10 måneder. Bare en uttrykkelig, rettidig innvending kan redde deg og ditt land fra denne fellen.
Disse to Tedros-prosjektene må tydelig beskrives som «enabling laws». Ifølge Wikipedia ga Richard Horton, sjefredaktøren for det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, Tedros tittelen «General Dictator.» Dette ble tydelig demonstrert allerede 23. juli 2022: Tedros erklærte raskt at apekoppeutbruddet var en folkehelsenødsituasjon av internasjonalt omfang, selv om 9 av 15 eksperter stemte mot det. På en tilsvarende diktatorisk måte vil Tedros kunne utstede forskrifter basert på disse «enabling lovene» som langt ville overgå de massive korona-restriksjonene vi opplevde under koronakrisen.
Konklusjon: Den i skjul planlagte, enorme maktutvidelsen til WHOs generaldirektør er ment å gi én person autoritet og makt som vil gjøre ham til en av verdens mektigste menn. Denne personens svært problematiske fortid og personlighetstrekk, slik vi her har søkt å dokumentere, viser at Tedros, en mann uten enhver erfaring med demokrati, demokratisk tankesett og statsskikk, ikke vil ha noen skrupler med å ta i bruk disse fullmaktene til sine ytterste konsekvenser – til eventuelt hans bakmenn blir urolige, trør på bremsene og stopper en tedro’sk maktrus’ verste eksesser.
Det globale fellesskapet av nasjoner som omfatter nær sagt alle mennesker på jorden, står nå ved et veiskille. Etableringen av et globalt helsetyranni kommer stille og snikende. Endringene i det internasjonale helsereglementet vil imidlertid automatisk tre i kraft når helsekrisen proklameres. Men det reiser seg motstand. Det skjer en gryende oppvåkning både i USA og i flere europeiske land. Det blir igjen folket, det makten er mest redd for, som vil avgjøre veien videre. Vi kan bare håpe at oppvåkningen blir massiv nok og skjer raskt nok til at politikerne vil måtte ta hensyn til den.
Grupperte kilder
1. Voldelig terrorgruppe bidrar til å reise seg
https:/uncutnews.ch/5-schockierte-fakten-ueber-whochef-tedros-adhanom-ghebreyesus
2. De fleste alvorlige forbrytelser mot menneskerettighetene
www. opindia.com/2020/12/who-chief-tedros-adhanom-coronavirus-coverup-genocide-ethiopia-nobel/,
3. Forbrytelser som helseminister
www.dw.com/de/dr-tedros-wer-ist-der-mann-at-der-spitzeder -who/a-53190682
4. The Tedros Entanglements
5. Om helsediktatur til verdensherredømme
https://healthpolicy-watch.news/wp-content /uploads/ 2023/05/DRAFT_INB_Bureau-text_22-May.pdf
https://apps.who.int/gb/wgihr/pdf_files/wgihr1/WGIHR_ Compilation -en. pdf
