Tekst: Lov og Helse
Jo mer man graver og undersøker, jo mer sentral viser Norge seg å være i den korrupte politiske hendelsen som går under navnet Covid19-pandemien. Det er nok kjent for en del allerede at et avgjørende premiss for at de skandaløse vaksinene, som egentlig var en eksperimentell genterapi, skulle kunne rulles ut kunne det ikke finnes noen virksom medisin mot den sykdommen man kalte Covid-19. Ergo var det avgjørende å få svertet det behandlingene som virket, slik som Ivermectin og Hydroxoclorokin, fordi korrekt bruk av disse hadde en god effekt. Den veldig korrupte organisasjonen WHO pekte naturligvis ut den veldig korrupte John-Arne Røttingen til å lede en stor studie, den såkalte Solidarity study. Der rigget Røttingen et. al. studien slik at man naturligvis «dessverre ikke fant noen effekt» av diverse behandlingsprotokoller og medisiner mot Covid-19
Røttingen har jeg skrevet om før her, og her.
Dette får altså Røttingen gjøre helt i fred, og uten konsekvens, uten at noen en gang kritiserer det, med noen hederlige unntak:
Men det er sannelig mer. Norge har også vært sentrale i tildekkingen av at D-vitamin trolig var svært viktig for å ikke bli alvorlig syk, og her er det Arne Søraas som har vært sentral. Arne Søraas er Norges med sentrale aktør i å dekke over alle vaksineskadene og få dem omdøpt til «long covid».
Arne Søraas har ledet en stor gruppe norske forskere som utførte en studie, eller «studie», på tran. Skribenten Kjetil Tveit går gjennom saken i den nedenforfølgende.
Hva ville du gjort om du var djevelen og skulle forske på tran?
Av Kjetil Tveit.
Tenk deg at du var djevelen, fikk i oppdrag å undersøke om tran virker mot covid – og ville sørge for at svaret ble nei. Hva ville du gjort? Antageligvis akkurat det de gjorde i denne studien
Før vi ser på hvordan studien ble gjennomført, er det verdt å minne om hvor avgjørende vitamin D kan være for sykdomsforløpet ved covid.
En stor metaanalyse publisert i 2023 viste at pasienter med vitamin D-mangel hadde over dobbelt så høy risiko for å dø av covid-19 sammenlignet med dem som hadde tilstrekkelige nivåer. Samme studie viste også at risikoen for alvorlig sykdom og innleggelse på intensivavdeling økte betraktelig i gruppene med lave nivåer av 25(OH)D.
En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre. Vi kan ikke med sikkerhet si at det er mangel på vitamin D som fører til at man dør med covid-diagnose eller om det bare er to fenomen som opptrer samtidig.
Når man ikke vet, eller forskningen er utilstrekkelig er det ofte lurt å følge tradisjonen der man bor.
I Norge — eller på nordlige breddegrader — har vi utviklet en ganske upraktisk hud som er skjørere og mer utsatt for solbrenthet enn den mørkere huden vi opprinnelig hadde, og som er bedre beskyttet mot sterk sol. Med en lysere hud får man produsert langt mer vitamin D fra solen på de korte sommermånedene til vinterlagring.
Hva er den norske tradisjonen?
Tran i alle månedene med R i:
I Norge sier vi gjerne at man skal ta tran i alle månedene som inneholder bokstaven R:
September, Oktober, November, Desember, Januar, Februar, Mars, April.
I september begynner sommerlagrene å skrante og det er lurt å fylle på med vitamin D i god tid før influensasesongen starter i november eller desember. Det er slik norsk tradisjon er bygget, og ofte er det gode grunner til at man har tradisjoner.
Dose
Dose er alltid viktig, og hvis det stemmer at de gamle ofte har rett, bør man følge den gamle protokollen: én spiseskje, daglig, i åtte måneder. Og starte allerede i september i god tid før influensasesongen.
Opptak
Vitamin D er et fettløselig vitamin og bør inntas sammen med fett.
En studie publisert i Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics viste at eldre voksne som tok 50 000 IU vitamin D₃ sammen med et fettrikt måltid, hadde 32 % høyere plasmanivåer av vitamin D etter 12 timer sammenlignet med de som tok det med et fettfritt måltid.
En annen studie fra International Journal of Endocrinology sammenlignet opptaket av vitamin D₃ hos unge voksne som tok tilskuddet sammen med enten et måltid med 25,6 gram fett eller et med 1,7 gram fett. Etter 14 dager hadde gruppen som fikk det fettrike måltidet signifikant høyere nivåer av 25(OH)D i blodet.
For at vitamin D skal opptas i blodet trenger man galle. Galleblæren begynner å gi galle ved signalet man får fra en fettmengde i maten på et sted mellom 5 og 10 gram, mens 15 gram er optimalt da den vil tømme seg helt.
Tradisjonen med en spiseskje tran høres derfor fornuftig, siden den gir 13,8 gram fett. Da tømmes galleblæren, og opptaket av vitamin D blir effektivt.
Hvordan bør en studie utformes for å finne ut om den norske tradisjonen fungerer?
Følge protokollen
Man bør følge protokollen selvsagt. Dose: 1 spiseskje. Varighet: 8 måneder. Start: I god tid før influensasesongen, altså i september.
Ha mange deltakere i studien
Tenk deg en studie med 10 personer – fem får placebo, fem får tran. Fire av fem på placebo blir syke, mens bare én på tran blir det. En forskjell på hele 60 prosentpoeng!
Likevel ville forskerne mest sannsynlig konkludert: ingen signifikant forskjell.
Hvorfor? Fordi det bare er 10 personer totalt. Med så få deltakere skal det ekstremt store forskjeller til for at resultatet skal bli statistisk signifikant – altså at p-verdien blir mindre enn 0,05. Det betyr at man ikke kan være sikker på om forskjellen skyldes tran – eller bare ren tilfeldighet.
En stor og viktig forskjell kan altså likevel bli avvist – hvis studien er for liten.
Ikke velg deltakere som har nok vitamin D fra før
Utvalget av deltakere må naturligvis gjenspeile hva vi ønsker å finne ut. Vi vet fra før at vitamin D-mangel er assosiert med mer enn dobling av risikoen for å dø av covid-19 og at mangel av vitamin D er et stort samfunnsproblem, særlig blant gamle, og blant mørkhudede her i nord — som jo også var de som døde av covid-19.
Om man plukker deltakere som ikke mangler vitamin D, vil sjansen øke for at man ikke får et signifikant resultat å skrive hjem om, og det er nok av deltakere å ta av som har klinisk mangel på dette livsviktige vitaminet.
Hvordan ville djevelen designet en studie om tran?
Djevelen er kjent for å snu ting på hodet — eller å pervertere som man sier — som betyr «å snu». Det er det man kaller ondskap. Alt er absurd i ondskapens verden, og det er ikke så rart.
For ondskap handler ikke nødvendigvis om blod og tortur – men om forvrengningen og perverteringen.
Når det som er godt, sant og naturlig vendes mot seg selv, og erstattes av systematisk forvirring, omskrivning og «vitenskapelig dokumentasjon» som gjør deg svakere, da har du noe djevelsk i arbeid.
I en slik verden blir helsefremmende tradisjoner erklært virkningsløse, og folkevett forklart som overtro.
Hvis du virkelig ville motbevise at tran har noen effekt – uten å måtte forfalske data eller manipulere resultater – finnes det langt mer elegante måter å gjøre det på.
Du kunne rett og slett designe studien slik at den ikke hadde sjanse til å vise noe som helst, uansett om tran faktisk virker eller ikke. Alt du trenger, er å gjøre noen nøye utvalgte valg. Her er hvordan djevelen ville gjort det.
Vil man dra rampestrekene enda lengre, sørger man for at NTB distribuerer de “djevelske” resultatene ut i alle mediekanaler. Da tror folk til slutt at det er sant.
2. Gi lavere dose enn det som fungerer i praksis
Hvis målet er å bevise at tran ikke virker, må du selvfølgelig unngå å gi den dosen folk faktisk bruker. Det ville vært risikabelt. Djevelen vet at nordmenn har brukt én spiseskje tran (15 ml) gjennom generasjoner – en tradisjon som gir både tilstrekkelig mengde vitamin D og nok fett til å sikre god absorpsjon.
Så hva gjør han?
Han gir en teskje. Bare 5 ml – altså en tredjedel av vanlig dose. Det er mer enn nok reduksjon til å kvele effekten. I CLOC-studien fikk deltakerne akkurat dette: 5 ml per dag, noe som gir kun 10 mikrogram vitamin D – den laveste lovlige anbefalte dosen.
I praksis betyr det at man testet om en tredjedels tradisjon har effekt – og konkluderte med at hele tradisjonen ikke virker.
Det blir som å ta én tredjedel av en antibiotikakur – og si at antibiotika er tull.
3. Sørg for at kroppen ikke klarer å ta opp det du gir
Som nevnt er vitamin D fettløselig, og kroppen trenger fett – og galle – for å kunne absorbere det.
Dette er grunnleggende fysiologi, kjent i medisinen i over hundre år. Når du spiser fett, får kroppen signal om å tømme galleblæren, og galle er helt nødvendig for at vitamin D skal kunne tas opp i tarmen.
Så hva ville djevelen gjort?
Han ville gitt akkurat så lite fett at kroppen ikke reagerer.
En spiseskje tran – altså 15 ml – inneholder omtrent 13,8 gram fett, som er nok til å gi betydelig galletømming og effektivt opptak.
Men en teskje, som ble brukt i studien, gir bare 4,6 gram fett. Det er under minimumsgrensen for å utløse en adekvat galletømming, som ligger på rundt 10–15 gram fett. Det var dette man gjorde i den berømte transtudien – nøyaktig etter oppskriften, om man ikke har godt i tankene.
Med andre ord: Vitamin D ble gitt på en måte som gjorde det vanskelig for kroppen å ta det opp. Selv ikke den lille dosen som ble gitt, ble nødvendigvis absorbert.
Det er som å gi folk piller de ikke klarer å svelge – og så konkludere med at medisinen ikke virker.
4. Start for sent – og avslutt for tidlig
Djevelen ville selvfølgelig sørget for at deltakerne ikke fikk bygget opp noe vinterlager av vitamin D i forkant av influensasesongen. Han ville ventet helt til november med å starte – når solen for lengst har forsvunnet og nivåene allerede er lave.
Og det er akkurat hva man gjorde i studien: Deltakerne begynte å ta tran 10. november, altså over to måneder etter at den tradisjonelle norske tranperioden starter i september. Dermed gikk de inn i influensasesongen uten oppladning, og studien fikk aldri testet om tran kan fungere forebyggende – slik tradisjonen tilsier.
Men det stopper ikke der. Man kortet også ned tranperioden med langt over en måned.
Djevelsk effektivt. Man hopper over begynnelsen, kutter slutten – og hevder at midten ikke virker.
5. Bruk for få deltakere til å påvise reelle forskjeller
Som vi var inne på tidligere: Det hjelper ikke hvor stor forskjell du får mellom gruppene, hvis studien er for liten til å fange den opp. Dette er et klassisk triks.
Du trenger ikke å jukse med tallene – bare sørge for at du ikke har nok deltakere. Da kan selv en tydelig effekt drukne i statistisk tåke.
Dette handler om statistisk styrke – altså hvor stor sjanse man har for å oppdage en reell effekt hvis den finnes. Jo færre deltakere, desto større må forskjellen være for at resultatet skal bli “signifikant”.
Og det var nettopp dette som skjedde i CLOC-studien.
Forskerne hadde regnet ut at de trengte 67 000 deltakere for å ha god nok styrke til å oppdage en beskyttende effekt. Men de fikk bare med 34 601 – omtrent halvparten.
For en vanlig leser kan 34 000 høres mye ut. Men når man studerer en sykdom som i praksis har lav alvorlighetsgrad for de fleste, og i tillegg velger et utvalg som ikke mangler vitamin D, trenger man ufattelig mange deltakere for å få nok alvorlige covid-tilfeller til å måle forskjell. Og dét visste forskerne.
Studien ble dermed underpowered – og mistet evnen til å bekrefte det den faktisk var satt til å teste.
Oppsummert
Studien:
- Valgte friske deltakere som i stor grad allerede hadde nok vitamin D,
- Brukte en tredjedel av tradisjonell dose,
- Ga for lite fett til at kroppen kunne absorbere vitaminet godt,
- Startet altfor sent og sluttet før tradisjonsperioden var ferdig,
- Var underdimensjonert og ute av stand til å påvise reelle forskjeller.
Kommentar
Det finnes mange måter å skjule kunnskap på. Den mest effektive er ikke sensur, men kontroll over hvordan spørsmål stilles – og hvordan svar formidles.
CLOC-studien stilte et tilsynelatende redelig spørsmål: Virker tran mot covid? Men gjennom en rekke “tilfeldige” valg – feil dose, feil tidspunkt, feil deltakere og feil målestokk – sørget man for at svaret ble det man trengte: Nei.
Og det er dét som gjør dette interessant. Ikke fordi studien lyver – men fordi sannheten er nøyaktig formet til å passe inn i et bestemt narrativ. Et narrativ der gamle vaner skal svekkes, folkevett marginaliseres, og tradisjonell livsvisdom reduseres til tilfeldigheter.
Så neste gang noen sier: “Studier viser at tran ikke virker” – spør dem hvilken studie de mener. Og spør om de har lest den.
Ondskapen og totalitarismen
Det som gjør denne typen forskning djevelsk – eller, om du vil, luciferansk – er ikke at den bruker åpen løgn, men at den vender sannheten opp ned, og gjør det med vitenskapens terminologi.
Den sier ikke direkte “det motsatte” – den knekker ryggen på sammenhengen, slik at det som før var intuitivt sant, i dag fremstår som overtro.
Og det er her George Orwell blir aktuell.
I framtidsdystopien 1984 beskrev han hvordan totalitarismen ikke bare knebler kroppen, men knuser tanken.
Ikke ved å nekte deg å snakke, men ved å gjøre deg ute av stand til å si noe sant. Ikke ved å tvinge deg til å tro på løgnen, men ved å gjøre virkeligheten språkløs og dermed forsvarsløs.
“Krig er fred. Frihet er slaveri. Unnlatelse er handling.”
Det er ikke blod og svovel.
Det er ikke torturkamre.
Det er bare et studieoppsett.
Det er slik den luciferanske totalitarismen fungerer:
Ikke ved å ødelegge sannheten, men ved å raffinere løgnen – til den får fotnoter, funding og fagfellevurdering.
Ondskapens vesen er ikke vold, men forvrengning. Totalitarismen bare gjør det permanent.
(I vår første publisering hadde siste del av Tveits innlegg falt ut, nå er det tatt med her. 25.05.25)
Kilde: Lov og Helse
illustrasjon: adobe
