enigma
Det er en kjennsgjerning at stadig flere forskere varsler om kraftig kreftøkning med henvising til mRNA-terapi. Fenomenet har fått betegnelsen turbokreft fordi kreften utvikler seg ekspolsivt. Kjernen i mRNA-teknologien baserer seg på en laboratorieskapt syntetisk form for uridin (N1-methyl-pseudouridine) – tilsiktet å gi RNAet forlenget nedbrytningstid i menneskekroppen.
Teoriene omkring RNAets uridinkomponent i tilslutning til kreftutvikling har vært mange. Likevel har det vært rettet lite oppmerksomhet mot to spesielt interessante studier fra 2023 – der man har funnet at kreftceller har evne til å konvertere energistoffskiftet sitt fra å være glucose- til å bli uridindrevet, hvor blant annet melanomkreftceller synes å ha spesialisert seg på denne konverteringsprosessen. Melanomkreft (føflekkreft) er en av kreftformene som har eksplodert siden 2021, en tematikk som også har vekket kreftregisterets bekymring.
«Jourdain lurte på om celler også kunne utlede uridin fra RNA, så han la RNA til en petrieskål med kreftceller i et sukkerfritt medie. Til hans overraskelse vokste cellene, noe som tyder på at de var i stand til å behandle uridin selv når det er en del av RNA.
«Jeg husker at jeg fortalte vennene mine at jeg gjorde et sprøtt eksperiment der jeg prøvde å mate celler med RNA,» husker Jourdain. «Jeg trodde ikke dette kom til å fungere – jeg ble veldig overrasket over å se cellene vokse.»
«For ytterligere å undersøke hvor vanlig mekanismen er på tvers av krefttyper, brukte teamet PRISM , en teknologi ved Broad som muliggjør screening med høy gjennomstrømming av hundrevis av humane kreftcellelinjer. Sammen med David Fishers team ved Harvard Medical School fant de at glykolyse fra uridin er spesielt fremtredende ved melanom, men forekommer også ved andre kreftformer.» (Broadinstitute 17.5.23)
Bukspyttkjertelkreft
Selv om de aller fleste kreftformer i følge den nye forskning kan nyttiggjøre seg uridin som energikilde – er det de mest aggresive kreftformene som melanom- og pacreaskreft (bukspyttkjertelkreft) som synes å være spesielt godt tilpasset uridin som energikilde. Denne studien som ble publisert samme dag som den overnevnte beskriver tilsvarende funn i tilknytning til alternative energikilder hos kreftceller.
En ny studie har avdekket viktig informasjon om tilpassningsevnen til en av de mest beryktede kreftformene; bukspyttkjertelkreft. Studien fant at disse kreftcellene lett tilpasser seg den alternative energikilden for å overleve når dens primære kilde, sukkermolekylet glukose , er mangelvare.
I studien, delvis finansiert av NCI, viste et internasjonalt forskerteam at kreftceller i bukspyttkjertelen ser ut til å ha en potent strategi for å overvinne denne glukosemangelen: De bruker en alternativ drivstoffkilde, et molekyl kalt uridin. (NIH 22.6.23)
Spekulasjon eller ei: Det bør være interessant at kreftforekomsten øker eksplosivt i samtidighet med at den globale populasjonen har blitt injisert med langsomt nedbrytbart mRNA eksperimentelt manipulert med syntetisk uridin. Et molekyl man nå finner at fungerer som en alternativ og svært potent energikilde for kreftceller – da spesielt sentralt for de mer aggressive kreftformene.
Kilder:
https://www.nature.com/articles/s42255-023-00774-2
https://www.nature.com/articles/s41586-023-06073-w
illustrasjon: adobe
Les mer om kreft og mRNA-vaksiner:
